Personlig bilde

Fare på ferde (Litt på siden)

av Trond ⌂ @, Oslo (nov-mars) Brekkestø resten av året, tirsdag 28. mars 2017, kl. 20:25 (297 dager siden) @ rogwill

Av erfaring, det å bli tilstrekkelig hektet blir dyrt. Jeg begynte å samle på alt som så ut som om det kunne skyte eller kunne ha skutt i 1961. I 1967 begynte jeg å samle DkN og 30 år senere også på våpen av Hans Larsen. Og - det er blitt - dyrt! Men det er ikke den eneste prisen som må betales. Den lett urimelige fruen synes at ca 350 børser, et hundretalls pistoler og endel av det blanke er for mye, alt for mye. Dermed er dette også en kostnad.

På den annen side - gleden av besitte vesentlige deler av vår kulturhistorie i form av noe av det ypperste den enkelte tidsperiode og dens økonomi kunne fremstille gir en tilfredsstillelse. Og selv om det er våpenet som egentlig står i sentrum, så omfatter det så mye mer. Datidens politikk, historie og en viss innsikt i hvordan det måtte være å leve dengang.

I virkelighetens verden er det stort sett kvinner som i dag bestemmer på museer og de finner uniformene merkelig nok stort sett vesentlig mer interessante enn våpnene. Drammen Museum har/hadde, f.eks., en praktfull samling Larsenvåpen. De har ikke vært fremme på godt over 30 år og ligger i en kjeller. Hærmuseet fikk i sin tid noen forsøksmodeller av meg. Fruen og jeg var på magasinet for noen år siden og så en av dem - en M1860 kammerlader konvertert til fallblokk. Den var strøken da museet fikk den, nå manglet det deler og hevarmen var knukket.

Det er dermed samlerne som må ta vare på denne delen av kulturarven vår. Det koster flesk, men til gjengjeld er dette noe som bidrar at vi, i motsetning til museene, tar vare på det.

Så, Spitfire, fortsett med å kjøpe og gjerne dyrt, det er den beste garantien for kommende generasjoner å kunne oppleve vår del av kulturhistorien.

--
Norwegian Military Small-arms 1604-WW2

Trond


Hele tråden:

 RSS på tråd

powered by my little forum