Årets bomkjøp på QXL? (Våpensamling)

av JanS, lørdag 15. april 2017, kl. 21:43 (430 dager siden) @ Øyvind F.

Kragbajonetten M/1912 med dobbel blodrand omtales med bilder blant annet i Hærmuseets årbok 1949-50, Bedriftavisa for Kongserg Våpenfabrikk på 70-tallet, Våpen nr.1- 1975, Våpen nr.3- 1978 og Norske blankvåpen 1814-1980. En mer detaljert beskrivelse med bilder av bajonetten finnes på sidene 291-300 i Haneviks bok om Krag-Jørgensen geværet fra 1994. Her vises blant annet samme bajonett, nr. 29 som i Våpen nr. 1. Forsøksbajonett for Krag karabin M/1912 ble kun ferdiggjort i et lite antall, ferdig påsatt og tilpasset et antall forsøkskarabiner. De prøvebajonettene som er observert har stort sett kun KV-merke på klingebrystet, og intet kontrollmerke. Det finnes bajonetter uten både KV-merke og kontrollmerke. De kjente bajonettene har nummer som ligger mellom 7 og 29. Under bajonettforsøkene 1908-12 ble den vanlige M/1894 bajonetten forlenget med 12 cm og dermed oppnådde man samme rekkevidde for karabinen som med geværet med kort bajonett. For å spare vekt ble dobble hulslipninger foretatt og bajonetten ble bare 75 gram tyngre. Trolig ble 12-15 stykker tilvirket. Det er noe usikkert hvorledes prøvbajonettene var nummerert og merket. Det finnes imidlertid bevart et par lange bajonetter som er umerket bortsett fra nummeret, og som kan være av disse første utgavene. Det finnes også en bajonett som trolig er nedkortet på et senere tidspunkt, og som er nummerert med 7 og har KV-merking. Den er spinkel og kan være fra de første prøvene. Ved prøvene ved tropp i 1911 ble det trolig laget omlag 35 bajonetter. De ble laget med kraftigere dimensjoner. Ved Festningsartilleriets underoffiserskole 27. mai 1911, fikk prøvegeværer nr. 1-10 og 1-5 lange bajonetter med dobbel blodrand. Av de 60 prøvegeværene fikk en del av disse senere lange prøvebajonetter, i 1912. Altså den spinkle bajonetten som antas å være fra første produksjon av prøvebajonett M/1912, har både KV-merke og nummer. De andre kjente prøvebajonettene har enten KV-merke eller nummer. Andre lange bajonetter med dobbel blodrand må være bajonetter som ikke ble ferdiggjort som prøvebajonetter siden de ikke har merking i det hele tatt. Hvor mange av disse som hadde tilpasset grepsplater ved lagring på Paleetmagasinet eller ble oppusset og fikk påsatt tregrep etter Paleebrannen og krigen vites ikke. Men det vi vet at mange sjeldne Kongsberg bajonetter av forskjellige modeller har blitt restaurert etter krigen og blitt/blir solgt som originale. De som ble minst rammet og best tilpasset er vanskelige å avsløre. De som hadde fått større gravrust- og/eller glødeskallskader avsløres lett ved at de har fått fjernet så mye gods at det vises av bilder og vekt som ikke samsvarer med originalen. Derfor er bilder og/eller selvsyn av bajonetten den beste kilden. På bildene av nevnte døllebajonett og kragbajonett kan vi observere samme rustfinish. Rester av dypt gravrust finnes på deler av bajonettene både på klinge og dølle/grep som har blitt draddfilt til et maksimum. Prosessen har fjernet mye gods. Dette har medført at hvis merker har eksistert så har de helt forsvunnet i den omstendelige fileprosessen. På dølle og grep vises filingsfeil av ”filersvenden” ved flater med forskjellige vinkler og lysreflekser. Ved observasjon av kragbajonetten så ser vi at den hverken har nummer eller KV-merke. Andre iøynefallende observasjoner er at festeskrua står ca 2mm ut av grepsmutteren og tregrep som ikke passer. Likeså observeres en blånert bajonett utløserknapp. Kragbajonettens klinge har to råtne gravrustsoner med ujevne kanter hvor rustrøttene ikke har latt seg fjerne. Hele 42 gram gods har forsvunnet og det vises godt på klinge og særs godt på avrunding av grep. Det var ikke grep som skulle kompensere for vektreduksjon, men klinge som var for spinkel og bøyde seg ved stikkprøver. Nær grep så har skarpe kanter med gravrust fått en ekstra filekant. Grepet har altså fått påsatt uoriginale tregrep som ikke har blitt tilpasset bajonetten. Se åpning mellom tregrep og stål, samt lengden på festeskrua som står ca 2mm ut av festemutter! Dette reflekterer mye gods som er fjernet samt mistilpasning av tregrep fra annen bajonett eller erstatningsgrep. Legg også merke til låseknappens fine blånerte finish som også er nyopppusset del som heller ikke fantes på halvfabrikatet. Mest sannsynlig så har aldri bajonetten hatt noe grep påsatt i det hele tatt. Den var bare et ferdig stålfabrikat som aldri kom så langt i prosessen med å få ferdigmontert grep og påstemplet KV-merke og nummer. Forsøksbajonettene skal enten ha KV-merke, nummer eller begge deler. Hvor kommer så disse umerka M/1912 fra? Da M/1913 bajonetten ble antatt ble mest sannsynlig 1912- restene gitt som gave og lagret på Akershus. De ble deretter offer for Paleetbrannen natt til 14. mai 1942. Flere gjenstander ble nesten ikke rammet, men fikk gravrust etter års lagring uten tilsyn. Like etter krigen forsvant det beste først. Hærmuseet og senere Forsvarsmusset har byttet til seg gode samlervåpen med flere brannskadde blank- og skytevåpen. Mange av disse ble reparert på plassen under veiledning av kyndig børsemaker. Da Forsvarsmuseet ble istandsatt tok en våpeninteressert malermester sjeldne brente skyte- og blankvåpen som delbetaling. For få år siden lå de siste rester av malermesterens samling ute til salgs på nettet og deriblant også bajonetter. Historikken av denne tråden med få merkelige motsvar og store antall lesere viser at diskusjonen om ”Kragbajonetten” har slått an på forumet.


Hele tråden:

 RSS på tråd

powered by my little forum