M1818 kongsberg flintlås pistol, 200 års jubileum (Våpensamling)

av JanS, torsdag 18. januar 2018, kl. 23:30 (208 dager siden) @ JanS

Under samme emnet bør det også være av interesse å merke seg hva Skaar sa om forfalskning i nevnte foredrag. "Sammen med de gode ting kom det også inn en hel del forfalskninger - hva det forresten hadde gjort tidligere også. Allerede godt en menneskealder ned i 1800 årene var prisene på gamle våpen så høye at det fristet til forfalskninger, og det i så stor grad at det lønnet seg å legge godt og fagmessig arbeide i dem. Dels lavet man hele våpenet og sandblåste det eller syrebehandlet det eller grov det ned i jorden for at det skulle få et tilforlatelig alderstegnet preg. Dels brukte man enkelte deler fra gamle våpen og lavet resten. Av f.eks en hjullåspistol lavet man fire hvor hver hadde henholdsvis pipe, lås, skjefte og beslag fra det gamle våpen. Noen slike forfalskninger er så godt gjort at man skal være adskillig fagmann for å oppdage det. Ofte må man skru hele våpenet fra hverandre for å kunne avgjøre ektheten med sikkerhet - man kan nemlig altid risikere at en eller annen vesentlig del er falsk. Som eksempel skal jeg nevne at vi her på Hærmuseet har 2 hjullåspistoler som i alle år har vært betraket som meget verdifulle. Ved nøyere undersøkelse viser det seg at den ene har en lås uten bevegelige deler - det hele er i støpegods. Den annen har pipe av tynt moderne jernrør som til og med er delt i to, den forreste del er strukket inn i den bakerste og skjøten skjult under en smukt gravert bord. Blanke våpen med ny sjofel klinge av mykt jern er ingen sjeldenhet, heller ikke fester som enten er helt falske - når de er lavet av støpejern er det ikke så farlig, det ses nokså lett - eller som er restaurert til ukjennelighet. En sammenblanding av fester og klinger som ikke hører sammen er meget alminnelig, men her støter man på den vanskelighet at det kan være en reperasjon fra dengang våpenet ennu var i bruk. En slik reperasjon forringer naturligvis våpenets verdi, men den er ikke falskneri når den er virkelig en reparasjon. Å avgjøre dette er ofte meget vanskelig. I forbindelse med reparasjon skal jeg nevne litt om reastaurering. Man tok det tidligere ikke så nøye om man restaurerte i nokså sterk grad. Manglende eller defekte deler ble erstattet med nye. Dette gjelder både blanke våpen og skytevåpen. Jeg skal nevne noen eksempler. Sidevåpen hvor festet hadde vært viklet med metalltråd fikk ny vikling. Derfor finner man på et stort antall av de våpen som har vært i handelen etter 1850 årene, at viklingen er ny og uten spor av slitasje, mens våpnet ellers kan bære tydelige merker av lang tids bruk. Stakevåpen som ofte hadde pomponer og frynser om staken har fått fine , fabrikklavete pomponer fra den såkalte klunketid. På skytevåpen reparerte man f.eks låsen slik at den ble i full stand selv om man måtte gi den ny slagfjær, studel, nuss eller stang for ikke å snakke om slike bagateller som maskinlavete skruer. All denslags restaurering anses nutildags som helt utillatelig. Den alminnelige mening i fagkredse er at ingen vesentlig del må laves ny, men de fleste mener at reparasjoner som er nødvendige for å hindre at våpenet ødelegges kan gjøres. Hvor grensen mellom det tillatelige og det utillatelige skal trekkes er det imidlertid ofte tvil om. Det må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er en selvfølge at selv den ubetydeligste restaurering blir notert på våpenets kartotekkort og at dette følger det ved mulig overgang til ny eier".


Hele tråden:

 RSS på tråd

powered by my little forum