M1818 kongsberg flintlås pistol, 200 års jubileum (Våpensamling)

av JanS, mandag 12. mars 2018, kl. 00:10 (274 dager siden) @ JanS

Så litt historie om det første tiåret da M/1818 flintlåspistol ble produsert. Bergmester og direktør Poul Steenstrup var våpenfabrikkens anlegger og bestyrer i startperioden 1814-1824. Fra juli måned i 1814 føres en felles lønningsliste for det nye stanghammeranlegget ved jernverket og våpenfabrikkanlegget. I august 1814 ble det innsendt fra det norske jegerkorps en prøverifle med hirshfengerbajonett og tilbehør som måtte lages i så stort antall som fabrikken tillot. I følge Steenstrup skulle man klare å produsere 9 rifler med bajonetter per dag. Det ble innkjøpt skjefteemner fra bøndene i området høsten 1814 med 450 stk. og i løpet av 1816 og 1817 ca. 2000 stk. Fra september 1814 føres egen lønningsliste for våpenfabrikken. I årene 1814, 1815 og 1816 var henholdsvis gjennonsnittlig 33, 29 og 27 arbeidere på denne. Steenstrup ansatte bøssemakeren ved det Nordenfjeldske Infanteriregiment dannebrogsmand Ole Bronn som var rustmester i den samme periode selv om han ikke tiltrådte stillingen før januar 1815. I det året hadde fabrikken ansatt 9 børsemakerlærlinger. Det ble opplært 3 låsmakere og 2 skjeftemakere. De maskinene våpenfabrikken hadde i sin første tid var få og enkle. Vannhammere, boremaskiner, 1 riflemaskin laget i 1818, 1 kolbemaskin samt slipesteiner og polerskiver. Maskinene var for det meste av tre og laget på jernverkets snekkerverksted. Fabrikken hadde mange oppstartsproblemer av forskjellig slag. Det verste var dårlige økonomiske forhold som hersket i landet. Det medførte at arbeiderne fikk lønn i naturalia og for å skaffe penger måtte opparbeidete våpen som hadde blitt lagret i Drammen selges på tvangsauksjon for å dekke skattekrav. Messingarbeidet som fengpanner og platemessing til geværbeslag ble innkjøpt i noen utstrekning fra Sandsvær. Likeså et mindre antall bajonettbalger fra samme sted og fra en salmaker hvor alt ble levert i 1817. Høsten 1814 ble det nok skjeftet en del bajonetter, men det drog ut med de lovte militære leveranser til jegerkorpset. Det foreligger derfor ingen leveranse fra fabrikken før i 1818 og 1819. Da fikk sjøkadettkorpset i Fredriksvern 30 geværer med bajonetter og tilbehør og 30 sabler med tilbehør. Samtidig fikk militærdepotet i Kristiania 50 par pistoler av den såkalte M/1818 flintlåspistol. Hvilket gevær med bajonett fikk sjøkadettkorpset? M/1818 ala M/1821 som vi så avbildet med marinens perkusjoneringstennkloss i en annen tråd som jeg svarte på? I tillegg rammet flere flommer fabrikkanleggets vanndrevne maskiner hvor særlig slipeanlegget ble hardt skadet. Dette medførte en forsinket våpenproduksjon av skyte- og blankvåpen. Av blankvåpen slet fabrikken med klingespenst i sabelproduksjonen. Et annet problem var lærlingeordningen hvor ikke alle hadde den samme arbeidsmoral og yrkesstolthet. Alt våpenarbeid foregikk etter modeller som medførte at mye arbeid ikke ble godtatt og dermed vraket. Kanskje opp/ned merkingen på løp av M/1818 flintlåspistol og jegerrifle M/1821 kan skyldes slarv, men ble godtatt siden det ikke gikk ut over sikkerheten ved bruk. Fabrikken holdt på å gå konkurs siden jegerrifla ikke ble innkjøpt som lovet. Vrakdeler medførte et stort tap for fabrikken selv om den enkelte måtte erstatte sine arbeidsfeil. I mai 1821 fant prøvekommisjonen ved besiktigelse av 400 rifler og i oktober av 200 rifler så mange uoverenstemmelser mellom riflene og instruksens bestemmelser at de måttte innberette saken.Det var særlig pipene og skjeftene det gjaldt. M/1821 rifla hadde problem med for tynt pipegods slik at pipa bøyde seg ved prøveskudd, men det ble retttet på med tykkere pipe. I løpet av 1822 så ble 481 rifler godkjent og avsendt og konkurs ble unngått tros mindre feil. Prisen var 15 spd. pr stk. Av sabler ble ingen avlevert hovedsakelig på grunn av slipeverkstedets ødeleggelse ved flom, men et par hundre sabelklinger for ridende artillerister og ridende jægere med tilhørende skjeder hadde blitt satt i arbeide. Utenom de leverte våpen ble 50 stykk floretter produsert til marinen i 1823. Fabrikkens drift i 1824 medførte produksjon av prøvegevær til ny model. For å kunne sette sabelproduksjonen i gang ble en smed sendt til Eskildstuna i 4 mnd for utdannelse i klingesmiing og hærding.Sønnen S.C Bronn etterfulgte faren som rustmester i kort tid før han sa opp og dermed ble Enger ansatt som midlertidig rustmester til april 1824. Da ble svenske Malmberg ansatt som rustmester og driften ble mer fabrikkmessig. Under hans ledelse ble arbeid etter chabloner innført istedenfor etter model. Dette var uvant i begynnelsen men medførte færre kassaksjoner på grunn av arbeidsfeil . Arbeidstyrken ble nå øket til 34 mann slik at fabrikken kunne levere 36 piper månedlig.


Hele tråden:

 RSS på tråd

powered by my little forum