Skyting med Whitworth-rifle

[Øyvind F.]

Det er dårlig med skytetråder for tiden, så jeg får gjøre en innsats selv. Jeg kom i skade for å pådra meg en Parker-Hale Whitworth-rifle i sommer, men har ikke fått anledning til å prøve den før nå. Den er av den originale engelske produksjonen – altså en førstegenerasjons Parker-Hale. Siktene er av typen Dr. Goodwin-sikter fra Rex Holbrook.



De siste dagene har jeg testet den med tre forskjellige kuler på 100 meter: Lymans 457121 PH, Steve Brooks Creedmoor-kule som jeg bruker i Sharpsen, og Buffalo Arms' nakne kule for papirvikling som jeg også bruker i Sharpsen. Alle kulene blir sizet til .451".



Jeg har prøvd ladninger fra 80 til 70 grains med sveitser 4 og 5. Til nå er det den papirviklede kula som har gitt de tetteste samlingene, selv om alle kulene skyter litt ujevnt. Det kan være tre-fire kuler i en tett klyse, så er et en eller to som fyker litt ut. Det kan selvfølgelig også skyldes skytteren.



I morgen skal jeg prøve meg med 60 grains sveitser 4. Det blir pusset mellom hvert skudd, og jeg bruker en sekskantet pappskive mellom kula og kruttet. Til nå har jeg smurt kulene med SPG, men i morgen vil jeg også prøve svenskefett.

Er det andre som leker seg med slike rifler?

[reldor]

Hei
Burde ikke hullene vært mer sekskantet?
Komprimerer kula godt nok?


Peter Dyson selger kuletang med sekskantet kule......;-)
185 pund:-P



R.

[Øyvind F.]

Det er mulig. De papirviklede kulene har faktisk litt tinninnhold, selv om det ikke er anbefalt i munnladere. De jeg prøvde var noe jeg hadde liggende til Sharpsen. Nå har jeg støpt nye i reint bly, og de skal prøves i morgen. Det er Lyman-kula som gir mest sekskantede hull, men presisjonen er det så som så med.

Sekskantede kuler gidder jeg ikke prøve. Jeg fikk med en die som kan presse sylindriske kuler sekskantede, men det blir for mye styr. Dessuten må du bruke .50 kaibrede kuler for å få dem sekskantede nok. Ifølge Joseph Whitworth var sylindriske kuler det beste til vanlig bruk, så da hører jeg på han :-D

[kjberg]

Bra øyvind.
Ser ut til at du er kommet godt igang.Da jeg brukte den ble kulene sekskanta hele veien dvs.hullene i skiva så ut som dem var stansa ut med hullpipa.
Ferdigforma kuler var vel harde og med hullbase.Vanlige kuler er sikkert like bra men da må de nok være støpt av det mykeste bly. Lykke til, gleder oss til å få høre hvordan det går videre. KJ.

[Øyvind F.]

Takk for det, Kjell. Jeg satser på å få den til å gå like godt som når du herjet som verst på 90-tallet :-)

Reint bly i et papirviklede kulene var ikke noen stor suksess, og det ble det ble heller dårlig samling, både med 60 og 70 grains. Det skal sies at forholdene ikke var så veldig bra i dag, med kraftig kastevind fra siden. Best resultat ble med 60 grains sveitser 4 og Lyman-kula smurt med svenskefett. Tre skudd er i hvert fall i en fin samling.




Det spørs om ikke jeg må ta på meg skylden for en del av slengerne. Jeg skyter sittende med støtte fra en jakthytte, og det er ikke sikkert at rekylopptaket for hvert skudd blir helt likt. Vi får se til våren når jeg kan begynne å skyte liggende igjen. Jeg tror i hvert fall at et er en fordel å få litt kraft bak kula, slik at den ekspanderer og griper godt tak i riflingen. Til nå har 70 grains vist mest lovende takter, så jeg får ta opp tråden derfra.

[jæger justnæs]

Du kan også prøve samme ladning med et raskere krutt - til dømes Sveitser 3 og polenta som mellomladning for å få godt og tett startskyv på lokomotivet.
Moro med skytetråd å lese på, grattis med børsa :-)
JJ

[arilar]

Hej Öyvind!
När jag ägde och tävlade med en original Whitworth .451 så fick jag bäst resultat med den gamla vanliga Lyman-kulan för PH Volunteer som du också testade. Jag sköt och tävlade även på 300 meter med framgång på en tävling i Schweiz i början på 90-talet. Ville gärna få den att fungera med Dysons hexagonala kula som jag pappers-lindade efter konstens alla regler. Gick hyfsat men inte lika bra som den vanliga cylindriska Lyman-kulan. Provade också med den holländska hexagonala med fett-rillor. Hade det tredje gjutblocket som tillverkades . Inte heller den förbättrade resutaten för mej.

[Øyvind F.]

Takk for tips JJ og arilar. Skal teste litt mer utover våren, og oppdaterer tråden med nye resultater. Forhåpentligvis tette og fine samlinger :-)

[Mustaruuti]

Hej!

Jag vet att original Whitworth-gevären fungerar bäst på långhåll med whitworthkulan, dvs den sexkantiga. Det går fint att skjuta riktigt bra även på 100m, i originalgevären kryper samlingarna ihop först med ganska kraftiga laddningar av schw 4 dock....

[qualibra]

Hei .

Jeg har da lest at disse ble ladd med 90gns
av da-tidens krutt, som vel var Curtis&Harvey No6 ?

Kanskje trenger kulene - som det også tidligere er nevnt her,
et noe kraftigere argument i baken ?:lookaround:

Syntes liksom at je au måtte slenge meg med i debatten ..:-D

[Øyvind F.]

Da har jeg fått testet litt til. Denne gang var forholdene perfekte: vindstille og overskyet. Jeg satte kruttmålet på 85 grains og fylte i med sveitser 3, sekskantet pappskive og P-H-kula smurt med svenskefett. Volummålet viste seg å tilsvare 91 grains i vekt.

Resultatet ble ikke så verst på 100 meter. Denne gangen var i hvert fall samlingene jevne, og hullene sekskantet. Det virker som jeg er inne på noe. Det ble forresten pusset mellom skuddene med en lapp fuktet med vann som ble brukt på begge sider, etterfulgt av en tørr. Samlingen måler 5,4 cm, og består av sju skudd.

[Øyvind F.]

Forsøkene er nå avsluttet. Ladningen som er beskrevet over var den beste, og skal brukes resten av sesongen: 91 grains sveitser 3, sekskantet pappskive og Lymans Whitworth-kule presset ned til .451 og smurt med svenskefett. Det pusses mellom skuddene med en fuktig og en tørr lapp.

Det viser seg at ladningen går godt i både Vetterli- og Whitworth-klassen – altså 50 meter stående og 100 meter liggende. På femti meter går den mye bedre enn jeg klarer å holde den i ro, og dersom jeg gjør mitt så kan den skyte høyt på 90-tallet.



Jeg har kun prøvd to runder på 100 meter liggende, og tendensen på begge samlingen var delt i to. Det var litt vilkårlig når skuddene havnet i den ene eller den andre.





Det viste seg at framsiktet var litt løst i svalehalesporet. Det var ikke merkbart før det ble brukt litt makt, men da kom det også et lite knepp. Sannsynligvis har den ligget og danset fram og tilbake. Slarken var mindre enn én millimeter, men jeg håper det er dette som er årsaken. Dersom de to samlingene blir til en skal jeg være meget godt fornøyd.

[jæger justnæs]

Godt å se at du finner ut av det!
Få festa det forsiktet så er det bare tut og kjør:-)
Flott at du deler, tips og råd kan man aldri få nok av. Har en jobb å gjøre med Wredesen men håper på å få til noe rundt 85 på en god dag. Stå på videre!

Tobben

[Øyvind F.]

Før VM i 2012 var jeg usikker på om jeg i det hele tatt turte å stille med denne rifla i konkurranse. Årsaken var at gasstrykket hadde spist en dyp kanal i sneglehuset eller «bolsteret» der nippelen skrus inn. Dette førte til at nippelgjengene ble ødelagt etter en 13-skuddsserie. Jeg løste problemet midlertidig ved å fylle kanalen med blå araldite før nippelen ble skrudd i. Dette forhindret gasslekkasje, men var selvsagt ingen god løsning. Kruttladningen ble også redusert fra 91 grains sveitser 3 til 82 grains.



Før sesongen 2012 startet.



Etter sesongen 2012.

Jeg stilte uansett både i Vetterli og Whitworth. Først i Vetterli der det gikk skikkelig dårlig, og deretter i Whitworth (med samme nippel) der det gikk meget bedre (93 poeng med tre eller fire 9,9).

Furen var for dyp til at det var mulig å borre og gjenge opp hullet fra 5/16-18 til f.eks. 8-1.25 mm, men jeg fikk etter litt leting tak i en ny svansskrue med bolster med britiske tommegjenger (de nyere Parker-Hale Whitworth-riflene er italienske og har metriske gjenger). Geværet ble deretter overtatt av runastav, men det viste seg umulig å få løsnet bolsteret fra pipa. Løsningen ble derfor at hullet ble boret opp til 10-1 mm og to nipler ble spesiallaget.



Bildet viser nylaget kobberskive og to platinalinede 10 mm nipler sammenlignet med to 5/16-18 stålnipler.

Denne typen rifle spiser vanlige stålnipler, og størrelsen på tennhullet eroderer etter bare få skudd. De to niplene ble derfor sendt til Jeff Tanner som linet dem med platina. Det gjør at de skal holde i hvert fall 1000 skudd. Det ble også laget kobberskiver som fungerer som en beskyttelse mot kruttgassene.



Bildet over viser en ny stålnippel og stålnippelen som ble brukt i VM (skutt 28 skudd). Legg merke til eroderingen av tennhullet og nippelgjengene ca. kl. 8.



Det vinglete forsiktet ble også festet ordentlig.

Nå gjenstår bare å finne igjen den gode, gamle presisjonen. Den første serien på 50 meter endte slik, dog skutt liggende med 90 grains sveitser 3. Ikke all verden, det er mulig jeg bør gå ned til 82 grains igjen.

[Øyvind F.]

> Ikke all verden, det er mulig jeg bør gå ned til 82 grains igjen.

Og slik gikk det (10 skudd liggende på 50 meter):

[qualibra]

Heisann !

Ja der kan man se .

Går ut i fra at dette slår like positivt ut på dobbelt så langt hold og enda lenger for den sakens skyld .;-)

[jæger justnæs]

Virker som at det gjorde susen, Øyvind.
I Volunteeren min har jeg bare prøvd 75 grains volum Wano PP og Lyman si kule til denne. Funker bra på 50m men skulle prøvd meg litt i benk for å sjekke potensialet. Men nå drar jeg tema jeg ut på feil jorde, da det her er snakk om Whitworth og jeg har Henry-rifling.

[Øyvind F.]

Helt greit for meg at 82 grains-ladningen fungerer. Da blir det 19 skudd ekstra på kiloet. :skudd:

Slengeren nede på den siste skiva skyldes forresten dårlig kinnkontakt med kolben. Jeg visste i det skuddet gikk av at alt ikke var som det skulle, men hjernen hadde allerede kommet for langt i avtrekksprosessen. Nå gjenstår det bare å reise seg opp på to og holde stødig. Og det er jammen vanskeligere enn å skyte liggende!

Bare hyggelig om noen vil dele erfaringene sine med Volunteer-riflene med Henry-rifling også. Det er vel mange som har hatt god suksess med Lymans Postell-kule i Volunteerene?

[jæger justnæs]

> Det er vel mange som har hatt god suksess med Lymans Postell-kule i Volunteerene?
Det er meget godt mulig, må innrømme at jeg hverken har satt meg grundig inn i tingenes tilstand eller prøvd ut noe særlig varianter/ladninger enda.
PH-kula har funka greit. Når det er sagt; det ble nevnt av de engelske skytterne da jeg kjøpte rifla i Pforzheim at Vounteer-rifla gikk best med kuler under 500(?) grains. Mulig dette kan ha mer med følt rekyl i en lettere riflemodell å gjøre enn riflestigninga som er ganske lik Whitworth-rifla? Ellers er jo design av kula avgjørende for lengde i forhold til vekt. Jeg har ikke grublet så mye over det...før nå. På 100 m tror jeg den kula jeg bruker nå er god nok, kanskje også lenger ut. Mulig den kommer til kort - så å si - på de riktig drøye holdene.

[jbw]

Jeg har lige fået en Euroarms Whitworth, som jeg prøver med Pedersolis .451/545 grs kugle, og 70 grs. schw. 2.
Har ikke haft de store muligheder for at prøve den ud over 50 m. (overbefolket land, og optakt til Danmarks mesterskab).
Sekskantede huller, ingen væltede kugler.
Bruger ladesystemet omtalt i Øyvinds bog, hvor man sætter papskiven og kuglen med rensestokken og en fugtig klud, det fungerer fint, ingen slamproblemer.