Gammel skyteskive i støpejern(?)

[bosnes]

Trur vi må få på plass ei slik steinskive i Sollidalen...

[laffa]

Kanskje det er det som skal til for å få flere til å stille på stevne

[jæger justnæs]

Var så heldig å få en liten bunke Våpen(journalen) fra sent 70- og tidlig 80-tall.
I nummer 6-1979 kom jeg over denne artikkelen. Den handler riktignok mest om treskiver selv om tittelen framhever stein og stål ;-)
Har etter fattig evne raskt knottet teksten inn på EDB-maskinen for å gjøre den lettere å lese, klippe, lime og søke i. Tilgi meg for eventuelle bommerter.
Det som er synd med artikkelen er mangel på henvisning til kilder, det virker som det til tider er mest synsing og antakelser. Likevel, den har sin verdi. Har tatt meg den frihet å kopiere bilder ut av artikkelen.



I gamle dager brukte man skiver av sten og stål
Per Bentsen

De mer formelle typene av skyteskiver har i en helt utrolig grad blitt beholdt uforandret ned gjennom århundrene. En moderne hundremeterskive ville ikke ha ført til spesielle kommentarer fra deltakerne om den hadde blitt brukt i en skytekonkurranse for fire hundre år siden. Dette har sin naturlige forklaring i at en slik skive gir et godt siktepunkt, den gir like forhold for alle, og den gjør det lett å finne selv små forskjeller i skyteferdigheten hos deltakerne.
Allerede tidlig på 1500-tallet var konkurranser med gevær populært i visse deler av Norge, og skiven var ofte en rund treskive med diameter på rundt 80 cm. Holdet kunne variere fra 120 til 180 meter, alt etter fra hvilken stilling det ble skutt fra, om det var med eller uten støtte.
Dette er lange hold for glattborede våpen, men det dreide seg her om spesielle måskytingsgeværer, med nøyaktig tilpassede kuler, og de ble omhyggelig pusset mellom hvert skudd.
Det ser ikke ut til å ha vært noe siktepunkt i midten av disse skivene. Grunnen til dette er sikkert at disse skivene hadde sin egentlige opprinnelse langt tidligere, mens buen og senere armbrøstet var de viktigste våpen.
Nå varte det ikke lenge før en slik "sikteblink" ble tatt i bruk. Riflede løp gjorde geværene langt mer nøyaktige, og det var ikke lenger bare å treffe skiva for å vinne. En svartmalt sirkel med en diameter på 20-25 cm ble nå plassert i midten av skiva. De verdiringene vi kjenner til fra moderne skyteskiver ser derimot ikke ut til å ha blitt tatt i bruk før langt senere, kanskje så sent som 1800.
Hvordan ble så den enkelte skytters poengsum regnet ut?
Mange ganger var det tilstrekkelig å telle antall treff i skiva, men når det virkelig var nødvendig med større nøyaktighet, var det hovedsaklig to metoder som ble tatt i bruk.
Disse skivene var laget av forholdsvis tykke planker, og kulehullene ble tettet igjen med treplugger. Poengberegningen foregikk som oftest ved at avstanden fra sentrum av skiva ut til hvert enkelt kulehull eller hver enkelt plugg ble målt med en snor, avtandene ble lagt sammen, og det tallet man fikk ble dividert med antall skudd. Dette ga en middelavstand fra sentrum, og den skytteren som hadde den minste avstanden vant konkurransen. En annen metode som av og til ble brukt var å legge en snor rundt alle de pluggene som var satt inn i kulehullene, og så se hvem som klarte seg med den korteste snorlengden. For skyting på kortere hold, 80 til 120 meter, var det av og til malt en hvit prikk med en diameter på 4-5 cm i midten av skiva.
De samme skivene ble også brukt til konkurranseskyting med pistol, på avtstander fra 15 og opp til 40 meter.

De skivene som ble brukt til målskyting med militære musketter var en god del forskjellige fra de vanlige runde konkurranseskivene. En type som ble brukt mye var en rektangulær skive av planker, med en bredde på 60 cm og høyde på 180 cm. Noe høyere enn midten av skiva ble det malt et hvitt siktemerke, og en sjelden gang ble det også malt en soldat i full størrelse. Denne skiva ble også brukt en del ved skyting med militære rifler.
Avstandene det ble skutt på varierte mye, men hold på 60, 100, 125, 160, 180 pg 250 meter ble ofte brukt. Det var ikke mange muskettkulene som traff skive på over 150 meter, så det var helst ved rifleskyting at så lange avstander ble tatt i bruk. Disse to typene av skyteskiver var i bruk til langt inn på 1800-tallet, særlig var variasjoner av muskettskiven vanlig helt til våpen for metallpatron ble innført. Denne skiven passet bra til rekruttopplæring og til skyting på lange hold, men ganske snart ble de vanlige konkurranseskivene tatt i bruk også innen de militære rekker.
Det er ikke lett å bestemme når de første stenskivene ble laget, men det ser ut til at de kom i vanlig bruk først på slutten av 1700-tallet. Det er all grunn til å tro av avstandsringer først kom i bruk samtidig med stenskivene. På en stenskive var det ikke lenger mulig å beregne poengsummen på den gamle måten, men det var lett å hogge inn konsentriske ringer, og så beregne poeng etter antallet ringer. Hele skiva ble hvitkalket slik at blyflekken etter kula var lett å se, og "lappingen" gikk jo også svært greit!
Senere ble skivene av stål, også hvitkalket, men med sort sikteflate i midten.
Disse skivene ble brukt med rundkulevåpen vanligvis brukt på 80, 125 0g 150 meter, men da mer effektive våpentyper kom i bruk ble avstandene raskt øket til 200 og 300 meter.
Skyteskiver av papp ble også tatt i bruk på denne tiden, men stålskivene var med helt til de bokstavlig talt ble skutt i senk av moderne mantler ammunisjon.

Helt til slutt en liten tabell som viser hvilke mål som ble brukt i Norge før i tiden, og som skyteskivene ofte ble tegnet opp etter:
En norsk tomme – 26,1 mm
En engelsk fot – 30,48 cm
En alen – 62,75 cm
En norsk fot – 31,374 cm