Bondebørse- eller hønsetann?

[festus]

Hei!

I helga var jeg på antikkmesse på Hamar, og snoket litt rundt etter ting som er kjekt å ha. På et bord kom jeg over ei sliten norsk bondebørse. Ikke akkurat det jeg var på jakt etter, men uvisst av hvilken grunn kastet jeg et kjapt blikk på den likevel. Kanskje var jeg litt inspirert av tråden om bondebørser her på forumet?



En kjapp once-over bekreftet det jeg hadde mistanke om. Perkusjonert flintlås med hjemmesmidd hane, sprekker i bjørkestokken, rester av rødmaling, sprukket tennkloss, hanen sto ikke... Blæh.:gal:  13-på-dusinet-børse, knapt egnet som dele/bytteobjekt. Uinteressant.

Men så, i det jeg skulle legge den fra meg kom jeg til å se på navnet på låseblikket:

D.EGG

Det kvapp i meg. Jeg kjenner nemlig kun en "D.EGG"- den legendariske engelske gunmaker Durs Egg fra London.
Det kunne bare ikke stemme- hvordan i svarte granskauen skulle en norsk bondebørse kunne ende opp med en Durs Egg-lås? Nå vet jeg jo at alle kjente merker blir etterlignet- kunne det være en kopi? En nærmere granskning av låsen fikk meg til å tvile. Gravyren var utført med stø hånd, og selve låsen var smekker og velproposjonert, bortsett fra den grusomme hanen. Kunne det være en vraklås som ad ukjente veier hadde funnet veien til Norge etter endt nytte hjemme, og endt opp i ei sammenrasket bygdebørse? Småmorsomt! Et skår i gleden var at en eller annen tulling hadde boret hull i låsblikket og skrudd låsen fast i selve løpet! Mer om dette senere.



Jeg begynte å se litt nærmere på børsa.
Løpet hadde en litt snodig form, flatt på toppen, nesten (men ikke helt) som ei kassepipe. Kunne det ha vært festet et ekstra sikte der? Midt på det flate feltet skimtet jeg omrisset av en ring, nesten som om noen hadde boret ned en stor bolt for å plombere den.



Så slo det meg: Dette har jeg sett før! Riktignok bare i bøker, men... Kunne det være? :surprised:

Jeg snudde børsa med lett skjelvende hender. På undersiden så jeg at avtrekkerbeslaget var utvidet foran bøylen, til en ring. Nærmere bestemt en anleggsflate. Midt i ringen satt en stor, forseggjort skrue og umuliggjorde nærmere granskning.



Nå var det ikke tvil i min sjel: Det jeg holdt i hånden var ikke noen sammenrasket bondebørse! Det var ett av de aller første bakladergeværene som er konstruert! :-D

Utrolig nok hadde naboselgeren (!) et eksemplar av "Våben gjennem årtusinder" av William Reid, og der, på side 169 fikk jeg bekreftelsen. Riktignok i litt mer eksklusiv utførelse enn den jeg holdt i hånda, men likevel.



En kjapp pruterunde senere var børsa mi, og lagt trygt i bilen. Siden jeg var sammen med venner tilsa sosiale konvensjoner at jeg ikke kunne begynne å demontere børsa med det samme- her skulle spises middag, drikkes kaffe, konverseres... Kjempehyggelig det, men er det noen som husker hvordan det var å være seks år på julaften, og måtte oppføre seg ordentlig mens de voksne spiste saaaakte, drakk kaffe og "bare" skulle se på sølvguttene før pakkene kunne åpnes? #Denfølelsen, som de unge sier... ;-)

Først nå har jeg fått studert børsa i detalj, og mer og mer faller på plass. La oss følge prosessen steg for steg:

Jeg fryktet at mekanismen skulle være ødelagt under perkusjoneringen, og var derfor veldig spent på hva som var igjen. Skruen under løsnet greit, og viste følgende:



Yes! Det var noe der inne! Men hva?

Låsen var som nevnt skrudd fast i løpet uten låsskruer og sideblikk, noe jeg først tok som et tegn på billig bondemekking, men man lærer noe hver dag...




Det viste seg nemlig at det ikke var tegn til at det noensinne hadde vært slike skruer! Låsen er kun festet med en hake i fremkant og denne skruen, eg meget pent stykke børsemakerarbeide.
Se nå litt nærmere på tegningen over...
Tegningen viser lås og kammer på en Ferguson-bakladerrifle laget av- trommevirvel- Durs Egg, ca. 1780!!!






Løpet var ikke festet med stifter som jeg trodde ved første øyekast, men med pene små skyvere.
 


Det lot seg lett fjerne, men det viste seg at tangeskruen var et av D'herrer Mustad &Søns eminente produkter. Da løpet var ute, åpenbarte dette seg:







Kammermekanismen er med andre ord intakt, det eneste som mangler er svingarmen som skal skru "kammeret" ut. I motsetning til geværet på tegningen, der avtrekkerbeslaget har fungert som svingarm har dette geværet tydeligvis hatt svingarmen separat, antagelig liggende utenpå avtrekkerbøylen. Skruen som festet den er heldigvis intakt, de måtte vel plugge hullet med noe...




Skuret har messing på tuppene for å få bedre siktebilde i dårlig lys.



Rørknene er meget pent utformet, muligens av nysølv.



Stokken har intakt hornavslutning ved munningen.



Selve stokken antok jeg som sagt at var bjørk, men jeg tror nå det er nøttetre. Utformingen minner meg litt om de tidlige jegerriflene, med en litt lubben kolbe med god kinnkappe og pynteprofil langs ladestokkrenna.

Kolbekappa er pent utført i messing.



Stempler er det smått med, det eneste jeg så langt har funnet er en kronet V på løpet.Hvis noen kan fortelle meg mer om dette blir jeg meget takknemlig.



Sett under ett mener jeg at alt peker mot at børsa ikke er sammensatt, men at delene har hørt sammen siden starten, med unntak av perkusjoneringen. Jeg våger derfor hevde følgende:
Den uinteressante bondebørsa viser seg å være et meget tidlig sivilt bakladegevær fra sent 1700- tidlig 1800-tall, av det berømte våpenfirmaet Durs Egg. Kanskje er børsa slett ikke så spesiell som jeg innbiller meg, men det er nå moro lell!

Litt om veien videre:
Jeg vil stabilisere sprekkene i treverket med lim, og skjøte inn noen små fliser der de mangler. Så skal stokken få en deilig og sårt tiltrengt massasje med store mengder stokkolje. Den lille rødmalingen som er igjen tillater jeg meg å nennsomt fjerne- den er riktignok en del av børsas historie og har gjort en prisverdig jobb med å hindre rust, men jeg synes ikke en D.Egg bør være malt med Jotun låverød... En ny hane og slagfjær vil jeg nok koste på den også. Jeg håper å få løsnet kammerstykket med store mengder krypolje og tålmodighet. Hvis så skjer, skal dere nok få se hvordan den ser ut inni.

Innspill og opplysninger mottas med takk.
(Noen som har en svingarm til et eksperimentelt gevær fra 1700-tallet liggende, forresten?...) :-D

[festus]

-Og med litt kjærlig og forsiktig rens dukket det jammen opp en løpsadresse under rødmaling og skitt:
D Egg- LONDON  

:blump:

Hvordan denne børsa havnet i Norge skulle jeg gjerne visst. Kanskje den ble lagt igjen av en lakselord? Hvem vet...

Et bedre bilde av mekanismen fant jeg på side 115 i Øyvinds bok "From Musket to Metallic Cartridge". Håper det er ok at jeg bruker bildet.

[Trond]

Gøy! Ser frem til å lese om den videre utviklingen av dette klenodiet - og, Gratulerer!!!

[jæger justnæs]

Gratulerer med fin hønsetann!
Jeg ser som Trond frem til fortsettelsen :-)
Kronet V er et London-stempel. Litt usikker men tror kronet V er et såkalt "view mark"(inspektørmerke?). Kronet GP mener jeg regnes å være trykkskytingsmerket for London.

[krutnarr]

Hei.
Ja dette var morrobøsse. Godt sett på markedet. Blir gøy å følge "oppussingen":-)

[jrr50]

Sier som de andre ,gratulerer med skikkelig flott børse,dette er iallefall noe jeg hverken har sett eller hørt om men fin var,og spesiell var den og, og håper også og få se mer til den når den blir "friskmeldt" igjen.

Alltid skikkelig artig med ting litt utenom det ordinære ,om man kan bruke slike ord her blant alle disse mange  og flotte  geværer og pistoler,og annet som finnes ute blant de som skriver og legger ut flotte bilder her inne på forumet
(er vel langt fra ordinære noen av børsene iblant vanlige folk) men denne var litt spesiell da.
:-)

[festus]

Takk for det, folkens! Moralen er: Les masse bøker om unyttige ting. Det kan lønne seg!;-)

[runastav]

Hei Festus!
Den var du heldige med farr;-)
Mvh Runar

[Øyvind F.]

Fantastisk – beste lesning på lenge!

[svovelsvein]

Utrolig gøy, tredje gangen jeg leser tråden nå.Gleder meg på ditt vegne.

[Mr. Pitt]

Du får gratulere som eier av 1 av 100 D.Egg produsert børse for kaptein Ferguson.
Det finnes en mengde stoff på nettet.
Mitt forslag er at du setter den tilbake til flintlås.
Tidligere i år ble et eksemplar solgt for rundt $ 26.000.- på auksjon, regner med at standen var litt bedre.

[festus]

> Du får gratulere som eier av 1 av 100 D.Egg produsert børse for kaptein Ferguson.
> Det finnes en mengde stoff på nettet.
> Mitt forslag er at du setter den tilbake til flintlås.
> Tidligere i år ble et eksemplar solgt for rundt $ 26.000.- på auksjon, regner med at standen var litt bedre.


Tusen takk for det, Mr. Pitt. Alle linker og info mottas med glede, jeg har funnet ut en del om de militære, men denne tror jeg er sivil. Jeg får vel neppe 26000 daler for den, men hadde muligens latt den gå for halvparten... ;-)

[festus]

Det er vel egentlig tid for en liten oppdatering? :-)  Jeg har gransket børsa ganske grundig siden sist, og har oppdaget litt mer om den- både positivt og negativt.

Det negative først: Den er nok stokket om en gang i tiden, men heldigvis med de originale beslagene. Grunnen til at jeg tror det er følgende:

1) Utsparingen i treverket rundt kammerbolten (nytt ord?) er litt for trang til at det er klaring når den skal skrus ut.



2) Piggen på tuppen av avtrekkerbøylen er felt ned i treverket.



Hva har så det med saken å gjøre? Jo, det leder oss over til det positive! ;-)

Over etterlyste jeg på fleip ei sveiv til ei 1700-talls eksperimentell bakladerbørse. Jakten er avlyst- det viser seg at avtrekkerbøylen ER sveiva, akkurat som på de militære utgavene! Forskjellen er at på de militære er den av stål og har et lite utstikk til å dra i, mens denne er av messing og er skrudd fast.



Jeg mistenker at under omgjøringen til perkusjon ble denne lille tappen filt av, og avtrekkerbøylen skrudd fast. Et for sin tid avansert bakladergevær ble altså "oppgradert" til å bli en munnlader...

Det som får meg til å tro det, er at det lille beslaget som låste enden av bøylen er bevart.





Enden av bøylen er svakt skrådd, og svinger fint inn under dette når de to skruene er fjernet. Dette stemmer med låsingen jeg har sett på de militære Fergusonene. Dersom dette stemmer, mangler kun en slags mutter som må ha festet avtrekkersveiva (nok et nyord) til kammerbolten. Kanskje de små flatene på sidene av sveiva hadde noe med denne å gjøre? Hullet i sveiva der skruen sitter er heller ikke helt rundt, men D-formet (ikke lett å se på bildet), noe som kan tyde på at noe har vært festet i det. Uansett, hvis avtrekkerbøylen har kunnet svinge, ville ikke spissen på tuppen kunne ha vært nedfelt- med mindre den er stokket om. Klart som blekk, ikke sant? ;-)  




(Før og etter malingsfjerning...)

En morsom detalj oppdaget jeg først nettopp nå: På siden av foringen for kammerbolten er det filt inn et spor. Jeg trodde det var idioten som bygde den om til munnlader som hadde prøvd å file vekk hele greia, men det er faktisk en utsparing for slagfjæra! Og her har jeg gått og forbannet stakkarens navn i syv slektsledd- ja,ja... :-D



Når det gjelder terminologi har jeg også måttet revurdere litt. Jeg har alltid støttet meg til salige Svein Solli, som hardnakket hevdet at det heter "pistong" og at nipler er noe man smører maskiner med. Jeg måtte derfor le litt i skjegget da jeg skulle skru ut pistongen, og oppdaget at den var erstattet med... en smørenippel. :lol2:


Forøvrig har jeg skyndet meg langsomt siden sist. Tanken om å tilbakeføre til flint har jo streifet innom, men enn så lenge velger jeg å gjøre færrest mulig inngrep. Perkusjonshane fra Track of the Wolf er innkjøpt (fra Durs Egg-låsen deres, selvfølgelig) og montert, det verste av malingen er forsiiiiiktig skrapet bort med skalpell, ny skyver og tangeskrue anskaffet for å erstatte manglende deler, og liming av sprekker er nær forestående.




Og hver kveld ser jeg på den, der den står i kroken sin, og jeg smiler...

[JanS]

V med krone merke finnes på engelske flintmuskedundere som ble innkjøpt/brukt av den DN hær. Bondebørsa ble fin den, men du burde ha beholdt originalhanen fra bygdesmeden som bygde om våpenet og etterlyse om lignende haner finnes rundt om i landet. Så vil du kanskje oppspore bygdesmeden i en dal ikke så langt fra Hamar??;-)

[festus]

>  Bondebørsa ble fin den, men du burde ha beholdt originalhanen fra bygdesmeden som bygde om våpenet og etterlyse om lignende haner finnes rundt om i landet. Så vil du kanskje oppspore bygdesmeden i en dal ikke så langt fra Hamar??;-)

He he... Ja, hadde jeg bare hatt den hanen, så... Det som satt på børsa da jeg kjøpte den er et stykke tre millimeter flattjern som er slipt i hanefasong. Både den og nippelen (humre!) er nok satt på ganske nylig kun for at børsa skulle se nogenlunde hel ut på veggen. ;-)

[festus]

I boken "The book of the Gun" av Harold L. Peterson (1967) fant jeg en beskrivelse av de militære utprøvingene av Fergusonriflene, som jeg synes er litt artig:
(Kjapt oversatt fra engelsk)

"27. april 1776 utførte han (Ferguson) en test foran the master general of the Ordnance, som tydelig beviste geværets overlegenhet sammenlignet med en vanlig muskett, men dette var ikke nok. Den neste demonstrasjonen på heden ved Woolwich ga alle indikasjoner på at han hadde utviklet det beste militære skytevåpen som eksisterte. Dagen som var valgt var langt fra lovende. Det var kraftig vind og regnet tett gjennom hele demonstrasjonen. Vanlige flintlåser ville ikke fungert overhodet, men Fergusons utrettet underverker(!)
Etter å ha satt opp en blink på 200 yards skjøt han i fire eller fem minutter med en jevn skuddtakt på fire skudd i minuttet. I løpet av ett minutt med ekstra rask skyting avfyrte han seks skudd. Som om ikke dette var nok, gikk han hurtig mot målet mens han fortsatte å skyte med en takt på fire skudd i minuttet.
Så, som for å bevise det umulige, helte han en flaske vann i fengpannen og ned løpet av det ladde geværet så alt kruttet ble vått. Innen et halvt minutt hadde han ordnet så våpenet skjøt like sikkert som noensinne.
Til slutt lå han på rygg på den våte bakken og traff målet på hundre yards avstand. I løpet av hele demonstrasjonen, til tross for vekslende vind og regn, bommet han kun på målet tre ganger.

Det var en oppvisning som fikk de samlede offiserene til å glemme at de var gjennombløte, og den ga resultater. Innen få uker ga the master general of Ordnance ordre om å stoppe produksjonen av munnladningsrifler for hæren, bestilte 100 rifler av Fergusons patent, og lot oppfinneren selv overvåke produksjonen. Innen september(!) var de ferdige."

"Det fantes selvsagt andre Fergusongeværer enn de 100 første. East India-kompaniet kjøpte noen til sine tropper. Noen frivillige kompanier kjøpte dem angivelig, og noen ble laget som private bestillinger og jaktvåpen. Uansett er geværet i dag en stor sjeldenhet."

Det er nok ett av disse siste jeg har fått kloa i. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt ett av de militære også- vi får se hva som dukker opp på neste bruktmarked... ;-)