Hvilken mekanisme er dette?

Started by Tinytim, 17. January 2014 kl. 19:09:28

Previous topic - Next topic

JanS

Sammenlign Fig. 2 tegningen i enden av sluttstykket hvor det finnes bare ei tennål med sluttstykkebildet fra geværet ditt hvor det finnes bare gripeklo og ei ny tennål etter rehabben. Det samme vises også på de andres geværer med unntak av Tronds med mangler. Stemmer dette?;-)
Utestengt bruker. Ta informasjonen i innlegget med en klype salt. Admin.

runastav

Hei Godtfolk!
Denne typen tennålspatron er nok avhengig av en utdrager/ekstraktor for og få ut tetteplata bak etter avfyring sikkert i mellomstadiet fra papir patron til metall hylse?
Flott børser forresten:-)
Helsing Runar

Tinytim

Flott bilde Runar, jeg har lett etter bilde av de patronene. Jeg tror du er inne på noe der at patronene må ha set noegenlunde sånn ut,og at dette ver en overgang fra paprir- til metallpatroner. Hele mekanismen var vel egentlig utdatert nesten med det samme den ble lagd.

Finndalslaft

#43
> Hei Godtfolk!
> Denne typen tennålspatron er nok avhengig av en utdrager/ekstraktor for og få ut tetteplata bak etter avfyring sikkert i mellomstadiet fra papir patron til metall hylse?
> Flott børser forresten:-)
> Helsing Runar



Drammens museums årbok, patentbeskrivelse av patron, s. 95.



Drammens museums årbok, tegning av patron, s. 99.
På denne tegningen ser jeg ikke noen krave.







Register over Norske patenter, personregister, s. 58.
Her står det at patentet er offentligjort i P.T. i 1871, på side 136.
P.T. står for Polyteknisk Tidsskrift, og der er patronen ganske sikkert presentert med utførlige tegninger.
For den sannhetssøkende og vitebegjærlige så har nok Riksarkivet eller U.B. dette tidsskriftet i sine hyller.


JanS

Ut fra de "hjemmesnikra" papirpatronene vist av Runar kan vi begynne å ane en utvikling av papirpatron fra kammerladningspatrontype via tennstiftpatron fra tyskt til fransk som ledet an med tennstift i bakkant og utvikling av krage av forskjellig materiale for bedre gasstetting til "haglpatrontype" med messingkrage og til slutt messinghylsa som endte opp som den vinnende mekanisme som fungerte ofteste med tenning og uten avriving og ødeleggelse av patron. Antar derfor at kammeret som Trond viser ble avfyrt med tennnåla som gikk midt i kammeret/bolten. Antar at tennsatsen med "bakplate" ble sittende fast på nåla på vei ut igjen når kammeret ble åpnet og at man kanskje måtte bruke tommelen for å skyve den av. Ved det tyske systemet antar jeg at tennsatsen ble en del av skuttsalven, men at dette hadde sine bakdeler. Utforming/stivhet av gripeklo/fjør vist på riflene kan kanskje indikere hvilket utviklingstrinn de er i vedrørende kravetype og patronutvikling. Gripekloa på rifla som hevdes å komme fra Type 1 utviklingstrinn vedrørende papirpatron ser ut til å være konstruert for en kraftigt hard krave av messing.
Utestengt bruker. Ta informasjonen i innlegget med en klype salt. Admin.