Munnladerdrilling

[valkyrien]

Jeg liker drillingen din svært godt men kan i skrivende stund ikke komme med noe hjelp til identifisering. Jeg tror imidlertid at en demontering vil kunne gi svar.
Men mitt anliggende og som jeg har hatt i tankene siden du la ut drillingen, avtrekkeren. Kan du ikke spenne hanene forsiktig, evt etter litt smøring. Så finner du fort ut om det evt mangler en avtrekker? Slipp i så fall hanene forsiktig ned.

[Odd Roar]

Hva gjør jeg hvis en avtrekker mangler? Da forblir en/flere haner spent.
Jeg tror ikke jeg mangler en avtrekker. Det ser ut til at den ene avtrekkeren løser ut alt som er spent opp.

Jeg vurderer å få en som kan gamle våpen til å se på den.. Noen som vet om noen? Våpenbua feks?

[valkyrien]

Jeg vet ikke helt hva som skjer men tipper at avtrekker, hvis det skulle mangle en ikke løser ut en av hanene, altså  det er ingen kontakt. Jeg tror ikke du tar særlig sjanse men  en kyndig vet nok hva han skal gjøre. Jeg kjenner ikke Våpenbua men hvis de har børsemaker så vet vel han råd ang avtrekker/ haner.

[valkyrien]

Og, jeg tror heller ikke du mangler avtrekker.

[JanS]

Kvitmalt nummer på kolbekappen er inventarnummer fra samling enten på museum, stiftelse eller personlig eier av storgård eller industrikonsern eller begge deler. Gjenstandsnummer 1811 vitner om en stor samling registrert for brann/tyveriforsikring hvor hvert objekt er fotografert og nedtegnet detaljer om. Antar nummeret er fra perioden 1930-1960. Nummer/merker tilhørende våpenet finner du under løpet. Du kan kanskje også se noe langs løpenes bakkant mot treverk. For å få ut løpet, ta først ut ladestokken. Skru ut skrua vi ser framfor slaglåsen under. Antar det er en til ytterst mot stokken som må tas ut før du spenner begge haglehanene og løfter drillingpipa førsiktig oppover forfra og opp i ca 60 graders vinkel slik at krokfestene/et glir ut av sine leier i låskassen lignende som du tar ut en kammerladerpipe. For å teste hanene, så prøver du en og en hane om gangen. Hold venstre tommel godt rundt hanefestet og hold godt og trekk forsiktig på avtrekkeren slik at du kjenner hanen blir frigjort i tommelen og følg/hold fjærbelastningen ned mot pistongen slik at denne ikke får slag metall mot metall. Du kan også dolte til en liten tapeball/gammel hard tyggiklyse som du presser inn i hullet på hanen samt tape en bretta pappbit på pistong og hanehull for kontrollert avtrekk. Etter du har prøvd en og en og fått erfaring i virkemåte så kan du spenne alle tre hanene sammen med en medhjelper og se hvilken hane som løsner ved første avtrekk, andre avtrekk og tredje avtrekk. Se om den virker som en nymotens drilling/Beretta hagle eller om rekkefølgen hanene spennes avgjør eller om bare en og en hane kan spennes og avfyres. Under løpet vil du kanskje finne en oval sirkel med krone og tre bokstaver inni, et eller flere nummer for løpene med kaliber etc og våpennummer, kanskje årstall, helt eller to siste siffer. Du kan prøve først med å skru av kolbekappen og se om du finner våpennummer og delenummer.

[Odd Roar]

En liten oppdatering til dere som måtte ha interesse av det..

Drillingen er demontert og det finnes ingen stempler, merker eller noe annet som kan identifisere hvem som har laget den.
Avtrekket er også slik at den/de hanene som er spent går av når man tar avtrekk.
Jakten på produsent fortsetter, men jeg heller fortsatt mot Hans Larsen da jeg har funnet dokumentasjon på at han leget våpen som han ikke stemplet med sitt navn. Drammen museum har en drilling som ligner og den har de fått av en etterkommer av en som jobbet 30år for Hans Larsen. Eneste merking på den er «36».

[Knutakongen]

Hei eg å tror det er en Larsen du har.Har lest en plass att han hadde en elev som hett  Andresen som å kan ha laga dem ?.Fant ett bilde av en den mangler å en avtrekker men den tror eg skal ha 2.Den er lik den som er omtalt i boka.Den har samme gravering på lås og hane som din men litt ane ledes hane under.

[Odd Roar]

Johan Holm er også en som jobbet for Larsen.

[Trond]

Jeg har en som er nesten identisk, i tillegg er det en på Nes museum i Hallingdal. Min er riktignok et halvvrak, men er tydelig merket H. Larsen Drammen:



Riflen har Larsens litt sære kammerlader underbeslag, sikringen på haglehanene er litt forskjellig fra den som trådstarter har og noe mer primitiv etc. Min har også to ladestokker - én på hver side av riflepipen.

Drillingen har bare én avtrekker og den trekker av alt som er spendt, samtidig! Spenn derfor aldri mer enn én hane av gangen om noen har planer om å skyte med dette beistet.

[Odd Roar]

Ja den var nokså lik Trond :-)

Min har nok litt annen gravyre og en skrue mellom hanene på toppen. Har din det også?
Jeg har levert min til børsemaker for overhaling, skal smøre opp all mekanikken igjen. Den er skrudd frahverandre og godt var det for det satt igjen rester av en gammel ladning I det ene løpet.

Har du noe peiling på verdien på et slikt gevær Trond? Den skal ikke selges altså..

[Trond]

Jeg har skruen på min også, den står rett bak hanene og akkurat utenfor bildet.kr

Verdi? Jeg ga ca kr 4000 for min på Eek Auksjon som helvrak. Har deretter brukt ca 20 000 på den hos bøsemaker og kr 24 000 er den helt klart ikke verdt. Min er ikke forskjønnet, den er satt i mekanisk grei stand, men fremstår fortsatt bevisst som et halvvrak. De nye delene som er blitt laget ser nye ut, i sterk kontrast til resten av børsa. Dersom jeg skulle finne på å selge denne, tviler jeg på at jeg får så mye som kr 10 000.

[JanS]

Odd Roar, det var merkelig at du ikke fant noe merker eller nummer nå du demonterte drillingen, spesielt under løpet. Din og den Knutakongen viser er mer lik på hverandre og antar derfor at disse er enten svenske eller belgisk produserte. Siden de ikke er Larsen merka så er det ingen Larsen som vist fra heftet om Larsen, dobbelrifla med hagløp under fra museet og Tronds som alle er merka Larsen med enklere oppbygging av flere detaljer. Sammenlign hanefasong og deres fester samt andre detaljer. Tronds drilling kunne fra eget utsagn om standen blitt mye bedre med å dra over særlig løpenes bakkant med sidekanten av et huggjern for å få hull på og få fjernet rustkakene som står opp. Disse viser at rustprosessen er igang og den må stoppes for framtidig forverring. Ha tykk olje på under prosessen, vask med parafin, ta på rustløser, la stå i noen dager, samme prosess en til to ganger til du er fornøyd. Sjekk etter om et halvt år om rustprosessen har stoppet.

[Odd Roar]

Hvis jeg husker riktig så er ikke drillingen i boka om Larsen merket med hans navn heller. Den er kun merket med 36. Det står bare at det angivelig er et Larsen gevær.

[Trond]

Grunnen til at jeg valgte å ikke restaurere den opp til å bli 'så fin som mulig' er at jeg nettopp ønsket å bevare halvvrak utseendet samtidig som jeg ville ha den mekanisk funksjonell. Rusten er kjemisk stoppet (aner ikke hvordan), men jeg ville ikke ha den fjernet.

Når det gjelder våpen til Larsensamlingen min er det konstruksjon, mekanisme og utforming som er viktigst og ikke tilstand. Der hvor jeg får utført reparasjoner på disse utover rene justeringer, ser jeg gjerne at ev. nye deler fremstår som nye deler. Dette er en del av vår kulturhistoriske arv og ikke noe vi skal forskjønne eller klusse med, etter min mening.



Her er noen av hovedmodellene i Larsensamlingen min.

[Jon]

Fra Larsens bok 1864

[Odd Roar]

100% enig i vurderingen din mht restaurering. Min skal ogs bare fikses mekanisk og hindre at ny rust oppstår. Treverket forblir slik det er, det er en del av historien. Jeg velger også å ikke sette på nye muttere på hanene selv om de mangler. Våpnet forblir slik det var da jeg arvet det av min svigerfar.

[JanS]

Det er godt å høre at du sikrer drillingen mot framtidig rust og tar godt vare på den for kommende slekter. Fant du ingen merking bak låsplatene heller?

[Odd Roar]

Drillingen er demontert av en børsemaker og alle delene er satt inn med olje. Jeg har ikke sett den selv etter at den er demontert, men i følge han vare ingen marking overhode på den.

[JanS]

Knutakongens opplysning 19.1 stammer nok fra boka "Våpen i Norge" av Per Terje Norheim, side 158, hvor midterste drilling på bildet er produsert av O.C.Andresen, Drammen som var elev av Larsen og senere rustmester på Kongsberg. Men forskellig fra omtalte drilling er alle norskproduserte behørig stemplet som loven krevde. På bildet i boka kan man også studere at treverket går høyere opp på løpet enn bildet av den Knutakongen viser. Det innrømmes at det er forskjellige detaljer på låsen som ikke er helt like. Det er ikke så merkelig siden norske børsemakere deltok på utstillinger i utlandet og kopierte raskt våpenutviklingen med nyvinninger og detaljer.