Datainnsamling: marinegevær Modell 1843

[Øyvind F.]

Jeg fikk en vennlig påminnelse om at jeg hadde lovet å starte en innsamling av data om Marinens M/1843-muskett. Det hadde gått i glemmeboken, men nå er et registreringsskjema på plass.

Klikk her for å registrere ditt eksemplar: https://svartkrutt.net/marine/1843.php

Både de glattløpede muskettene og tappriflene kan registreres, sammen med serienummer, produksjonsår og ladestokktype. Når det begynner å komme inn data skal jeg sette opp en oversikt over resultatene (men personopplysninger vil ikke bli publisert).


Et eksempel på den glattløpede utgaven(foto: chr-auksjon.no).

Om dere ikke har sett dem før, ta gjerne en kikk på skjemaene for innsamling av data om følgende andre våpen:

• Den norske Marinens kammerladningsgeværer
  
• Den svenske Marinens kammerladningsgevær M/1851
  
• Norske kammerladningsgeværer for skytterlag
  

[Øyvind F.]

Her er en oversikt over geværene som er kommet inn til nå: https://svartkrutt.net/marine/oversikt-1843.php

Oversikten oppdateres fortløpende etter hvert som nye geværer legges inn. Tips gjerne bekjente som har et marinegevær M/1843!

[Øyvind F.]

Basert på 25 registrerte geværer så kan man allerede ane konturene av noe interessant.

Produsert i to nummerserier?
Det har vel vært nevnt tidligere på forumet at M/1843 ble produsert i to nummerserier. Det ser ut til at den første nummerserien ble produsert i årene fra 1843 til 1846 (eller 1847) og den siste fra 1848 til 1849. Begge ser ut til å slutte på 8–900-tallet.

Tappgeværene
Det har vært diskutert tidligere om disse ble produsert nye som tapprifler eller om det var glattløpede geværer som ble riflet opp. En marineoffiser svarer for så vidt på dette i 1866 da han sier at de 16 lødige tappriflene er «opriflede ældre glatløbede Geværer».

Men når ble geværene riflet opp? I et ekserserreglement for Marinen fra 1855 er de ikke nevnt, mens de glattløpede geværene og kammerladningsgeværene blir viet mye plass. Jeg tror derfor at tappriflene ble riflet opp og forsynt med tapp en gang etter 1855, men før 1866.

Hvor mange ble produsert?
En inventarliste viser at Marinen i 1883 hadde 255 stk. 16 lødige tappgeværer og 1540 stk. 16 lødige eldre perkusjonsgeværer. Den siste kategorien kan imidlertid også omfatte geværer som er omgjort fra flintlås til perkusjon, men det er lite trolig at disse skal ha utgjort en stor del av beholdningen. Men basert på serienumrene og arsenalbeholdningene er det rimelig å anta at det ble produsert rundt 1800 stk., hvorav en liten del ble omgjort til tappgeværer.

Vi får muligens flere svar når databasen fylles med flere våpen.

[Øyvind F.]

Drar denne opp igjen. 33 geværer er registrert til nå, men det må finnes mange flere der ute!

[jopesj]

Spennende prosjekt! Kongsberg våpenhistoriske forening holder har en tilsvarende kartlegging. Jeg regner med at disse to registerne da samkjøres.
Hilsen jopesj

[Øyvind F.]

Jeg har ikke samkjørt med KVF, men det er ingenting i veien for dem eller andre å bruke dataene. Det ser ellers ut til at de fleste geværene som er registrert hos KVF også er registrert her. KVFs oversikt har ikke med informasjon om ladestokk, noe som er interessant på bakgrunn av tidligere diskusjoner på forumet.

[Øyvind F.]

Nå har jeg kommet over en del om disse geværene i arkivene. Opplysningene stemmer for øvrig godt overens med inntrykket fra datainnsamlingen. Kort oppsummert:

• Første nummerserie fra 1–930 ble produsert i tidsrommet 1843–46.
• Andre nummerserie fra 1–860 ble produsert i tidsrommet 1848–49 (436 geværer ble levert i 1848 og 424 i 1849).
• Totalt 1790 stk glattløpede ble altså produsert i to nummerserier mellom 1843 og 1849.

Geværene var nokså billige å produsere, kun 9 spesidaler inkludert besiktning, bajonett og ladestokk. Til sammenligning kostet et kammerladningsgevær 13–14 spesidaler og Hærens gamle glattløpede Kongsberggevær omtrent 12 spesidaler.

Tappgevær M/1843
Den 29. september 1858 kontaktet Marinens tøymester Kongsberg Våpenfabrikk med forespørsel om fabrikken kunne forandre 780 av de glattløpede geværene til tappgeværer. Armedepartementet godkjente at KV kunne gjøre jobben, og tappgeværene ble levert i november 1860. Det nøyaktige antallet leverte geværer ble dessverre ikke spesifisert.

Hvor mange tappgeværer som faktisk ble omgjort er ikke kjent. Men, Marinen klaget senere på at de ikke fikk levert kratsere med geværene. Høsten 1861 fikk de derfor tilsendt 738 kratsere fra KV.

Men ble så mange som 700 + glattløpede omgjort? I 1883 hadde Marinen en beholdning på 1795 stk. 16 lødige perkusjonsgeværer, hvorav 255 var tapprifler og 1540 var glattløpede. Beholdningen av glattløpede kan også innbefatte eldre perkusjonsomgjorte flintlåsgeværer, men det virker likevel som at det ble omgjort færre glattløpede til tapp enn planlagt.

[Trond]

Men hvem eller hva var det som skulle bruke disse riflene? Det sier historien så langt ingen ting om.

[Øyvind F.]

De glattløpede geværene ble brukt om bord på krigsskipene, men ble gradvis erstattet av kammerladningsgeværer utover i 1850-årene. Da de siste M/1843 var levert fra Kongsberg i 1849, hadde Marinen kun 100 stk. M/1845 kammerladningsgeværer som var under utprøving på en av Marinens korvetter.

Omgjøringen til tappgeværer var et forsøk på å gjøre de glattløpede geværene mer «tidsriktige», for rundt 1860 var glattløpede geværer håpløst utdatert. Tappgeværene ble trolig ikke brukt i særlig stor grad, for da de ble omgjort var det nok kammerladningsgeværer til å bevæpne samtlige krigsskip. Det er mest sannsynlig at de  ble brukt av distriktssjøtroppene, før disse fikk 17 mm Landmarksgeværer.