Perkusjonert Eksersisgevær

[Fanejunker]

Har fått boka om «Forsvarets skytevåpen før 1859», veldig bra bok! Har tidligere hatt problemer med å få oversikt over de forskjellige DkN våpen med ombygginger, men nå er ting mye klarere!

En ting jeg fortsatt lurer på er hvordan skille DkN/93/41 Perkusjonert eksersis gevær fra DkN/41/60 Borgerbevæpnings gevær? Begge er i prinsippet forkortede perkusjonerte musketter. Er det lengde eller kanskje andre kjennetegn som en kan se etter?

Hvor vanlige/uvanlige er de perkusjonerte eksersgeværene? Har vi noen formening om det var mange av de som ble perkusjonert?

[Trond]

Dette er bare en synsing, men jeg tror de fleste eksersisgeværene var såpass slitne at de ikke ble bygget om. Arsenalene hadde betydelige mengder flintlåsvåpen allerede bygget om til perkusjon og som var for 'dårlige' til å bli gjort om til M1851 og M1860 tapprifler og som samtidig hæren overhode ikke hadde noe behov for i og med at det var tilstrekkelig mang - og vel så - kammerladere i 1860. Jeg regner derfor at det var av disse det ble kappet ned til borgerbevæpnings og katedralskole geværer. Halvannen meter lange musketter var ikke akkurat i vinden i 1860.

[Fanejunker]

Det er jeg enig i at det kan ikke være mange av eksersigeværene som ble Perkusjonert. Hvis jeg har forstått riktig fra referansen i boka ble noen få?eksersigevær perkusjonert i 1841? De forkortede borgerbevæpnings våpnene ble vel forkortet i 1860. Det jeg lurte på er hvordan skille et eksersisgevær som er perkusjonert i 1841 fra et borgerbevæpningsvåpen forkortet i 1860?