Kassepiper

Started by Temauseth, 22. November 2023 kl. 9:38:00

Previous topic - Next topic

Temauseth

Jeg er litt interessert i kassepipebørser, og kunne tenke meg en tråd der vi utveksler litt informasjon om kassepiper, hvem som har laget dem og hvilke stemplinger de forskjellige børsemakerne brukte. Noen merket ikke sine med noen ting, men de kan være kjente børsemakere likevel. Det har vært mange teorier om hvor kassepiper kommer fra, uten at man har trekkt noen bastant konklusjon. Fra 1650 til 1850 så er kassepiper laget av ganske mange norske børsemakere. Jeg har samlet en del informasjon om kassepiper og hvilke smeder som har laget dem. Det finnes mye informasjon i gamle historie gårdsbruk bøker. Kjente børsemakere er jo Embret Embretsen, Ole Sørhus, Nils Engebretssen, som man vet lagde kassepipebørser, men det finnes mange børser m bokstaver og stemplinger som vi ikke vet hvem som har lagd.


Temauseth

Tenkte å skrive litt om kassepiper igjen. Har sett på ganske mange kasssepiper. Nesten alle museer har kassepipebørser. Mange våpensamlere har kassepipebørser også. Det finnes nok mange flere kassepipebørser en tidligere antatt. Et spøørsmål som melder seg er hvorfor lage ei børsepipe som er firkantete? Om man har ei rund pipe, hvorfor lage den firkantete? Å smi et emne slik at du får firkantede hjørner er mye arbeid. Jeg tror at årsaken ligger i måten pipa er smidd på. Mange av Kassepipeløpene er smidd tidlig på 1600 og 1700 tallet. Dette ble gjort uten spesialverktøy, som senkeambolt. Jeg tror kassepipene er laget ved at man smidde to jernemner 1 tomme brede og 1/2 tomme tykt.
Jernemnene får banket inn et spor på langs på midten. Deretter blir disse to emnene smidd sammen med sporet mot hverandre. Dette sporet blir da å fungere som styring for boring av løpet. Hjørnene smis inn slik at emnet blir 8 kantet i deler av lengden. Deretter files flatene glappe og pusses. Noen børser ble gjort 8 kantede i hele lengden.
Denne fremstillings metoden er beskrevet i Amerikansk literatur. Vi vet jo at flere Norske børsemakere utvandret til Amerika. Når Kongsberg Våpenfabrikk startet å smi piper  i 1812, så ble de smidd rundt en dor som et rør som vist i filmen fra Williamsburg.
Hvorfor man gikk bort fra Wittleymetoden, som den kalles, er usikkert.
Det er dokumentert mange kassepiper laget av Norske smeder, men mange kjente smeder signerte ikke børsene sine. Kassepipebørser ble kalt for Østerdøler av jegere fra Gudbrandsdalområdet, men det er dokumentert kassepipebørser fra andre dalfører også. I Hallingdalen ble det laget mange kassepipebørser. Å lage ei børsepipe slik som beskrevet for kassepipe ovenfor, er den enkleste måten å smi et børseløp på.

Trond

Jeg må innrømme at jeg er på litt gyngende grunn her, Men jeg tror du blander sammen produksjonen av pipene med produksjon av de forskjellige variantene av børsene over tid.
Selve kassepipen har én veldig særpreget egenskap i forhold til andre børser fra tiden. Den hadde en legering som var vesentlig mindre rustutsatt enn andre piper fra den gang. Og dette gjelder så godt som samtlige kassepiper jeg har sett. Man finner gjerne litt rust rundt fenghullet, men minimalt på resten av pipen.
Min teori er at samtlige kassepiper er produsert på samme sted og solgt til børsemakere som stod for resten av børsa. Hvor pipene ble produsert vet man, meg bekjent, ikke, men her hersker det en bøtte med teorier. I og med at de stort sett bare finnes i betydelige antall i Norge, er det sannsynlig at de ble produsert her.
Det som vanskeliggjør dette ytterligere er at de fleste kassepiper har vært brukt i flere generasjoner av våpen. Jeg har f.eks. et krypskyttergevær i perk som kan deles i tre med kassepipe fra hva jeg mener på være 1850-årene. Dette er antagelig minst et annen generasjons åpen.

Temauseth

Hallo
Du har rett i at kassepipene er motstandsdyktige mot rust. Derfor er de blitt brukt om igjen og blitt populære gjennbrukobjekter. Jeg tror at kassepipene er så gamle at det kun var jern utvunnet fra myrmalm som var tilgjengelig. Dette jernet ruster ikke så lett. Tøjhusmuseet i Danmark har kun en kassepipebørse i sine beholdninger, og den er dokumentert norsk. Det er ikke noen våpenprodusenter i Sverige heller som har laget kassepiper. I Norge har vi ikke hatt noen våpenfabrik i virksomget før 1814 på Kongsberg. Men ihht beskrivelse fra produksjonsmetodene, så laget de ikke kassepiper. Men vi kjenner til mange børsesmeder som har laget kassepiper. Noen satte sine initialer på dem og stemplet dem. Andre gjorde ikke det. De fleste kassepipebørsene er laget som flintlåser og perkusjonert. Ved perkusjoneringen fikk ofte børsene nytt skjefte og den børsesmeden som gjorde det satte sine initialer på børsa eller sidelåsen. Derved oppstod det en viss forvirring omkring hvem som lagde børsene. Noen tror at kassepiper i hovedsak kom fra Østerdalen, men det tror jeg er feil. Fra Trysiltraktene har det vært flere børsesmeder som har laget kassepiper. Fra Hallingdalen kjenner jeg til ihvertfall to kjente smeder som det finnes kassepiper etter. Disse børsene er signerte. Det står også beskrevet i gards og bygdehistoriebøker om disse smedene. Det står også om en som utvant alt jernet han trengte til eget bruk fra myrmalm. Jeg har to løp som er laget av to smeder fra Hallingdal. Hvorfor kassepipene er firkantede mener jeg kommer fra måten pipene ble laget. Det er ikke hensiktsmessig å lage ei rund pipe firkantet. Det er mye arbeid å lage ei firkantet pipe rund. Måten kassepipene er laget kalles i Amerikansk literatur for Witleymetoden. Pipene er laget av to jernemner som er ca 1 tomme bred og 1/2 tomme tykk. Det bankes et spor på langs i begge emnene, deretter legges de to emnene m utbaningen mot hverandre og essesveises sammen. Deretter bankes hjørnene inn og files. Det er kun de synlige flatene som bli filt og pusset. Dette erden enkleste måten å lage piper på da man ikke trenger spesialverktøy eller noen dor i løpet under sveisingen. Det utbankede sporet fungerte som styring for borret. Jeg trodde også det i førstningen jeg begynte å interessere meg for dette at pipene måtte være lage på et sted, men ingen er helt like. Jeg har sett ca 200 kassepipebørser, og nesten alle museene i Norge, som jeg har vært i, har kassepipebørser. Jeg tror de er norskt håndtverk laget av lokale smeder på landsbygda.

runastav

Temauseth, i bladet MTM # 168  2017 hadde Sigve Moland denne artikkelen fra temadag/foredrag om kassepiper og Snapplåser i Hardanger. Jeg var desverre forhindret fra og delta for hadde nok vært en opplevelse.
Men du var kanskje der?
Runar

Temauseth

Jeg var ikke der. Har lest artikkelen og sett filmen. Men det var ikke mange kassepiper der. Det var noen snapphanebørser med gammel type kolbe. Det finnes flere kassepiper en hva folk tror. Det er jo mange kjente smeder som vi vet har laget kassepiper. De fleste av kassepipebørsene er blitt bygd om til perkusjonsgevær. Kassepipegeværer som er originale og intakte er veldig sjeldne.