Prosjekt skytterlagskammerlader

[Torgeir]

Denne uka fikk jeg i hus noe jeg lenge har ønsket meg: en firelinjers kammerlader med åpent kammerstykke. Det er en kort skytterlagskammerlader i ganske god stand. Den er helt nummerlik, pipa er brukbar og stokken ser ut som det kan ha vært pussa inn en linoljefinish. Enkelte deler, som løpsbånd, avtrekkerbøyle og kolbekappe, ser ut som de er sandblåst. Ellers original finish, tror jeg.
Det eneste rare er sporene av et tredje løpsbånd både på pipe og stokk 6,5 cm bak det fremste. Her er det fylt inn tre i renna som har vært rundt skjeftet. Posisjonen stemmer med hvor andre løpsbånd ville vært på en lang skytterlagskammerlader.
Likevel stemmer alt som identifiserer denne som en kort utgave. Serienummeret (869) stemmer med dette, bajonettfestet er der det skal være, og intet tyder på at pipa er kappet.
Jeg måtte sette opp igjen avtrekket som ikke ville henge, og fylle inn kjemisk metall inne i fremste bånd for å få det til å sitte fast. Ellers var den helt fin.

[Torgeir]

Det var ingen grunn til å kaste bort tida og drøye med prøveskyting. Erfarne fjellfolk foreskriver kule for Wredes, og dette hadde jeg liggende noen av som jeg hadde fått av en skyttervenn.
De er .485 ved bakre bånd, har flat base og veier 390 grains cirka. Disse passa helt akkurat i kammerstykket.
Med 40 og 50 grains Zloty stok 2F og godt med polenta oppå, parkerte de seg imponerende tett ute på femti meter. Fem skudd på sju centimeter er godkjent for en førstegangsskyting med et svartkruttvåben.
Jeg prøvde også 500 grains Martini Henry-kuler på .468, og heller ikke disse gikk helt ille. Men de fikk mer spredning i høyde, sannsynligvis grunnet ujevn hastighet knyttet til den mindre diameteren. Da jeg forsøkte en av disse uten polenta, og plassert rett på kruttet, fikk jeg svær munningsflamme og innslag på tvers.
En positiv skyteopplevelse.

[Torgeir]

Da har det vært forska og herja en del mer. Jeg har blylappa pipa etter Flatnes sitt lysende eksempel her på forumet. Sleit ut tre blyplugger, men pipa er ennå langt fra glatt hele veien. Det er noe som lugger midtveis.
Pipa er .465/.508. Kammeret drøyt .480
Kuler som er prøvd:
1: ei påstått Wredes-kule tilsendt fra B.E. Oscarsen. To bånd på .480. .440 midt på. 370 grains. Gikk innen 7 cm på 50 meter med fire skudd over 60 grains zloty stok 2f og en god del polenta.
2: Hulbase M-65 kule fra tang fra Hunters House, trur eg, 410 grains og .480.
Tilsendt fra Osnes som sier denne går bra i børsa hans over 40 grains sveitser 3 og semule. Dette er dessverre slett ikke tilfelle i denne børsa. Dårlige resultater både med ulike mengder sveitser og zloty stok.
3. 387 grains .467 fra ei tang jeg kjøpte til dansk rolling block. Gikk elendig over sveitser 3, halvdårlig over zloty stok.
4. 488 grains .467, egentlig til Martini Henry. Gikk ok i dag på 50 meter over 60 grs zloty stok og semule. Gikk ikke spesielt bra over sveitserkrutt. Brukte den kjente smøremetoden fra 18-lødig-skyting med flott matfett klint oppå kammeret etter lading. 7 cm samling på 50 m. Se bilde.
D
De to siste th er såkalt originalkule tilsendt fra vest. 432 grains hulbase med .478 diameter, forsøksvis reiva med matpapir. Gikk ikke i det hele tatt. Mulig brukerfeil.
Så tung Martini-Henry-kule er altså det minst dårlige fra tenger jeg har tilgjengelig.
Det er rart at ei kule som er såpass slank i forhold til riflingsdiameter går såpass ok. Antar at tregheten i den lange og tunge kula hjelper slik at den stuker seg i pipa. (Den er helt avhengig av tetning bak i form av semulegryn.)
 Og det er rart at kuler som teoretisk sett skal passe mye bedre (.480) ikke funker. Det har vært blyskav i kammerkassa etter skyting.
Kanskje ei slank kule slipper lettere unna den harde overgangen fra kammer inn i pipa? Merkelige

[Cap'n Redneck]

Har du forsøkt sesamfrø som fyllmiddel istedet for semulegryn?
Sesamfrø inneholder 50% fett, som blir til smøring i løpet under forbrenningen.