Eldgammel Kongsberg rifle, men hva ?.

[rolling]

15 Lødig, lengde 1,18 m. No.541. Merket NT under nr.på løpets h.side, 15 L på v.side, lite stempel på toppen av løpet som jeg tror er HO.Venstre mess.beslag er merket 2:C: III. Har sett samme type gevær med åttekantet løp, men løpet på denne er rundt. Hva er den riktige betegnelsen på denne ? og hvem anvendte den ?

[AndersG]

Jeg tror du har funnet en M1774/1841/60 Tappstudser. Nedkortet på Kongsberg.

[Trond]

Tror Anders har rett i at dette er en dansk Kronborg muskett, gjort om til perkusjon i 1841 og riflet opp og gjort om til tapprifle i 1860. Den kom aldri i bruk etter det og ble etter all sannsynlighet solgt ut fra Forsvaret tidlig på 1900-tallet.

Trond

[qualibra]

Børsa ser ut til å være i meget god stand ?

Hvordan kule skal man bruke i en slik,
om man skulle få sjansen til å skyte med en
en gang ?

15 lødig er vel målet ovenpå bommene i løpet,
så da er det vel det som skal være dm på kula også .
Var kula til disse flate i bunnen,
eller var det en kavitet i kulebasen som
tappen i svansskruen skulle passe inn i ?
Hvor tung var kula som skulle brukes ?:nerd:

[skoggangsmann]

I utgangspunktet var det vel samme ammunisjon til disse som til kammerladeren. Jag har et søskenbarn som er en reser med metalldetektor. På et gammelt skytebaneområde i trndheim fant han flere 18 lødig kammerladerkuler som hadde tydlige kaviteter sentrert i bunn av kula etter tappen som kula rammes ned på.

[rolling]

Da takker jeg alle for hjelpen, eldre norske våpen er jo ikke akkurat det man finner mest literatur om.

[Acillevs]

Er det en 1774/41/60 eller kan det vere en nedkortet 1774/41/51?
Skal det vere klakk for sabelbajonett på 60`en?

[Trond]

Er blitt litt tvilende til at den tappstusseren har utgangspunkt i M1774. Tror det kan ha vært en dragonkarabin som antagelig er utgangspuktet for denne M1769. M1774 har ikke bakre remfeste festet i forkan av avtrekkerbøylen, det mener jeg å huske at dragonkarabinen hadde. Skruene som holder låsen virker også kraftigere enn skruene til M1774 - for å holde dragonkarabinens bøyle?

Sitter på Stenen uten litteratur, så ta det med en klype...

Trond

[Acillevs]

Har det vert bajonettklakk på geværet?

[rolling]

Nei det har ikke vært bajonettklakk da disse tappstudserene av en eller annen grunn ikke skulle ha bajonett.

[Trond]

Jeg er veldig i tvil om veldig mye når det gjelder denne børsa og det at jeg sitter på hytta helt uten litteratur gjør ikke situasjonen noe enklere. Dersom det er en tapprifle (ca 143 cm lang), skal det være bajonettfeste og pipen skal stikke ytterligere litt frem (se vedlagte bilde # 2). Dersom det er en tappstusser (ca 125 cm lang), skal det ikke være bajonettfeste, men her skal pipen slutte ved nesebeslaget (se nederst på bilde # 1). Denne er verken fugl eller fisk.



Igjen med fare for at jeg tar feil. Dersom den startet ut som M1869 kavalerikarabin, ble de fleste av disse (ca 2700) bygget om til M1788 skarpskytter muskett med ladestokkbajonett. Når så M1788 ble bygget om etter 1841/51, mistet den ladestokk bajonetten, fikk en tappriflebajonett og feste for en vanlig døllebajonett. Denne
stemmer liksom ikke med noen av delene. En helt annen sak er at lås og låsbeslag er temmelig slitne, mens pipen er superb. Det pleier å være motsatt. Det var de beste 1841 ombyggede som ble gjort om til 1851 og de nest beste til 1860. Det er noe ulogisk at man tok utgangsdpunkt i en sliten børse. Hadde pipen vært sliten også, kunne skadene vært påført etter at den forsvant ut fra arsenalet, men neppe når det mest "tandre av alt" - bruneringen - er intakt. Jeg begynner å helle mot at dette er en sammensetning.

Verdi på en M1851 tapprifle og M1860 tappstusser fra danske - ca 12-15 000 i grei stand
Dersom det er Kongsberg musketter som er utgangspunktet - minst det dobbelte.

Foreløpig konklusjen: Jeg er fortsatt ytterst usikker på hva dette er, men begynner å helle mot at lås og stokk er M1769/1788(1789)/1841/51/60, men at pipen kommer fra en annen børse.

Trond

[rolling]

Vel---vel-- for å gjøre det hele enda mer "mystisk" så har stokken,løpet, baksiktet svanseskruen og låsblikket samme nummer, 541.Løpet har nummer på to steder. Låsblikket og festet for nippelen er Kongsbergmerket. Låsen er forøvrig uten slitasje og hakk, den er ikke sliten men litt anløpen i overfalta her og der, den kom litt dårlig ut på bildene. Nippelen ser nermest ubrukt ut. At den kanskje er ett mysterium, ja---- at den er sammensatt av div. nei----

[Trond]

Det er alltid vanskelig å uttale seg tilstrekkelig presist om noe man ikke har sett (og særlig når man ikke engang har litteratur tilgjengelig). Men denne følger ikke reglene!

Hvor lang er den? Dersom den er 130-135 cm eller mer, kan det være en original 1851 tapprifle versjon med lettere kappet pipe - og det ville forklare mye.

Trond

[rolling]

Geværet er etter en kontrollmåling satt til en lengde av 1175 mm. Det eneste som skiller dette i fra det nederste geværet på bilde no. 1. er at det geværet som jeg sitter med har pipen 15 mm utenfor stokken. Bortsett i fra dette så er de absolutt helt like som eneggede tvillinger. Problemet blir da 15 mm stål. Eller sagt på en annen måte -- problemet oppsto da en knekt på Kongsberg ikke sagte løp og stokk like lange og det oppsto for oss en hittil ukjent variant av arten.
Med vennlig hilsen Rolling

[Tinytim]

Denne ligner nesten 100% på beskrivelsen av 1774/41/60 som står i Hærmuseets årbok fra 1960, her står det at skjeftet ble avkortet og rekker nå frem til 10mm bak munningen. På dette våpenet er det 15mm og det synes jeg er innenfor det som finnes av avvik på våpen fra den tiden, det er ikke mye som er likt fra våpen til våpen.
Det har vært nevn noe om reimfester, men så langt jeg kan se så stemmer de på dette våpnet med beskrivelsen både av aktuelle modell og av 1774 geværet.
Skruene som holder låsen og sideblikket var ikke nedsenket på begge to på dragonkarabinene, men det var de på 1774.

[Acillevs]

Riflen er mottatt og besiktiget,og det er liten tvil om at det er en 1774/41/60.
Våpenets lås og beslag er identisk med 1774/41,også bakre rembøyles innfesting.
Det kan heller ikke vere en nedkortet 1774/41/51,då avstanden fra kammerenden frem til siktestolen er 9,4 cm på denne,mens det er 12,2 cm på min 1774/41/51.
Avstandsskruen på kolbekammen er tilsvarende tilbaketrukket slik at avstanden er 15 tommer på begge,og skruen har ikke vert flyttet.
Løpet stikker 13 mm fremmom stokkens nesebeslag ,det er 3 mm mer enn Hærmuseets eksemplar som er omtalt i årboken i 1960,og kan nok som tidlegere nevnt betraktes som et akseptabelt produksjonsavvik.
Det kan vere interessant å høre om noen har tilsvarende modeller der avvikene er ennå større.