Danske rulleblokkeksperimenter.

Started by Torgeir, 09. November 2019 kl. 17:46:56

Previous topic - Next topic

Torgeir

Jeg har holdt på en stund med å prøve meg fram med den danske 1867-rolling blocken. Mange turer til Aust-Agder og hundremetersbanen på Imenes har det blitt.
 :rifle:
Der koser jeg meg som regel i ro og fred, uten austegder eller andre forstyrrende elementer. :knegge:



Siktemidlene på dansken er så som så. Forsiktet har noen bygget på altfor mye, og dermed må jeg opp med stigen for å få klatret meg inn på skiva ute på hundremeteren. Når jeg har funnet godladninga skal jeg file litt, eller kanskje til og med bytte ut hele kornet.



Kula til høyre er en 405-grains Lee som jeg har eksperimentert ganske mye med. Det er lett å få den til å gå helt elendig, men det har også vist seg mulig å få den til å gå ok.

Hylsene er originale 11,7 X 51 fra Bertram. Jeg måtte trimme dem ned en god del før de ble 51 mm, og de måtte skyteformes for å fylle kammeret. Kvaliteten er elendig, for to tredjedeler sprakk i første eller andre avfyring. Nå har jeg 25, og jeg har bestilt en haug 45/70 som erstatning.

Uansett: Jeg har trodd ustabiliteten til Lee-kula henger sammen med at den er .459 mens pipa på en dansk rulleblokk skal ligge mellom .464 - .468. Det er ikke så lett å få slugga løpet, siden den har fem bommer. Vanskelig å få målt skikkelig, altså.
Man skulle jo tro at harde ladninger og å sette rett på kruttet var tingen, slik at hulbasen får åpna seg og slik at kula stukes ut i riflinga.
Men det er nok motsatt i denne børsa. Jeg har for ordens skyld også prøvd litt tinn i kulene.

I stedet begynte ting å ordne seg litt etter at jeg fikk tak i pappkorker i kaliber 46 fra Track of The Wolf. Med cirka 50 grains Sveitser 3 bak, lar det seg ofte gjøre å parkere 4-6 skudd innenfor 7-10 cm.

Jeg har jo tenkt at kanskje det ble enda bedre hvis jeg fikk tak i kuler med større diameter. Kula til venstre er en hælbasekule støpt fra en jämttång som Jæger Just en gang lånte. Den veier 377ish og er .368 i diameter på det midtre båndet. Disse prøvde jeg tolv stykker av i dag, for hvis jeg får disse til å gå finnes det tenger som ligner å få kjøpt her og der.



Funka ikke.. :forkvaklet:
Hverken mye eller lite krutt ga samlinger i nærheten av det akseptable. Og jeg prøvde både med og uten mellomladning, melkekartong, semulegryn og avispapir.



Lees 405-grainere var på sin side i helt grei form. Denne skiva klistra jeg før jeg kom på at jeg skulle ta bilde. Ser vi bort fra pusseskuddet øverst har vi fem skudd innenfor 7,5 cm. Det er vel kanskje så bra jeg kan regne med å få denne børsa til å gå med disse siktene. Hvis jeg nå får dansken til å stabilisere seg på dette i alle temperaturer, kan det hende den er bedre å bruke i Remington original enn den ganske lunefulle svensken i 12,17.
Torgeir

The Dane

Ja da, der kom den ;-)

Her er billede af original patron fra Remington og fra Tøjhuset i København.


Man gik over til et andet projektil af hårdere legering da det oprindelige fra Remington strippede bommene når der anvendes krudt fra Hærens Krudtværk i Frederiksværk.




Her er den bedste tegning af det Danske projektil som jeg har kunnet finde.



At patronen er længere kommer af at skytteforeningerne i 1883 fik tildelt Remington rifler til træningsbrug. Da en randtændt patron kostede 7 øre mod at et hylster kunne genlades for 3 øre var det nødvendigt med hylstre som kunne indeholde den originale ladning og sigterne passede. Så skytteforeningerne fik centraltændt Remington i 1883 mens hæren måtte vente til 1896 ;-)

Jeg har en hel den egne noter som jeg har skrevet som jeg faldt over bidder af information. Det kan forekomme rodet så stil gerne spørgsmål!

Patron 11.4mm Remington M67

Den Amerikanske patron (Remington-UMC) var ladet med 50 grains~3,25gram sortkrudt og 385 grains~24,95gram projetil af lidt anderledes form end det senere Danske, V0 378m/s.
Den første Dansk fremstillede patron er 41,5mm randtændt og har en ladning på 0,78Quintin =3,04gram=47gr for at efterligne den Amerikanske udgangshastighed. (Skyttesagen)
Der skiftes fra Amerikanske projektiler til Dansk designede i '67 da der skiftedes til Frederiksværk krudt. Hvilket var kraftigere og strippede den originale kugle. (Håndbog 1868) (Hvor findes der flere data?)

Skytteforeningerne får tilladelse til at indføre centraltænding (1883-1884) idet det så vil koste det samme som forladere at skyde med (3øre for en genladt centraltændt patron mod 7øre for en randtændt). Hærens krudtladning bibeholdes og dermed skal hylsteret være 45,5mm langt. I første omgang bestilles hylstre i Tyskland og derfor har de 6,45mm Berdan hætter der var "standard" i Tyskland på daværende tidspunkt. (Hvor stammer den standard fra? Frankrig og ændrede tændnålsgeværer?) #1. Hæren sælger 10 hylstre, 1000 færdige projektiler samt 1000 fænghætter som en pakke til 23,50kr til foreningerne, der har mulighed for selv at supplere ved egne indkøb.
Efter ca. 1900 fremstilles hylstre specifikt til skytteforeningerne med stor Berdan hætte på HL mod den normalt mindre hætte brugt i hærens patroner.

I 1883 ændres ladningen fra 0,78Quintin til 1Quintin=3,902gram=60gr som gav en V25 på 386m/s samtidig med at viseringen ændres (Hvor findes der data om denne ændring?) (Hvis den forrige ladning passede i hylsteret må den nye være stærkt komprimeret!)

Ved ændringen til centraltændt, kappeklædt og røgfrit, eksperimenteredes med et 56mm hylster for at holde trykket nede. Et 51,5mm hylster og en anden krudttype var det endelige resultatet.

Sheffield piberne på de Amerikansk leverede rifler er af svagere kvalitet end det Tyske (Witten) stål anvendt af Danskerne og derfor indførtes en svagere ladning mærket med et mejselslag over bunden.

I 1900 blev ca. 20.000 ikke konverterbare rifler solgt til skytteforeningerne der i øvrigt selv måtte ændre disse fra randtændt til centraltændt samt fræse kammeret længere.

***************************************

#1 Hætten stammer sandsynligvis fra den (Af Colt fremstillede) Russiske Berdan riffel. Stor hætte = stor tænding af en stor ladning. Med tiden og forbedringer kunne en mindre hætte klare opgaven. (Berdan hætter er nemmere at få til at tænde når slagstiften ikke er parallel med boringen).

Hylstre med stor Berdan hætte er set fra:

A&W. Allendorff . Schönebeck a.E. (A & W Allendorff, Sprengstoff-und Patronenfabrik, Schönebeck a. Elbe, Germany (After Aug 1, 1913: Öberschlesische Aktiengesellschaft für Armee und Marine, Abteilung, Schönebeck a. Elbe 10, Germany---from box label Öberschlesische Werke A.-G.)

H. Untendorffer. Nürnberg

P.P.I.K. Georg Egestorff Linden (GE i anker) Poul Poulsen I København



Her er en lille notits jeg har skrevet til de mange Amerikanere der fejlagtigt tror de har en riffel med 56mm kammer:

Here is a resume i wrote some time ago to adress the confusion about chamber length:

Danish Rolling Blocks and chamber length confusion

The original Danish RB round was 11.4x41.5R rimfire. Load was 52grains in 1867 and changed to 60 grains of BP behind a 385 grain boolit.
Denmark ordered 20000 rifles from Remington to be delivered within 6 months. That backfired for Remington because Sheffield could not deliver enough barrels.
The Danes got to make their own RB's without paying royalty as a result.
5 production lines was set up and each of them had a master gunsmith which was in charge of quality. Each smith had to manufacture his own set of Go-No Go gauges and have them certified by the factories master controller. This becomes important later!
All is well and from 1867 to 1878 @78500 RB's are manufactured.
In 1884 the Danes start to develop a replacement for the RB and at the same time they start to ponder a way to modernise the RB's. In 1896 they were officially converted to: Smokeless, centerfire and jacketed bullets.
And now comes problems in heaps falling on the arsenal, Because of the 5 different Go-No Go tools it is clear that bores range from 11.25mm~.443" to 11.75mm~.463". You can't design a standard round with jacketed and smokeless that will work within those ranges with any kind of accuracy and without huge variations in pressure. So a LARGE long throat was devised to size the bullets for the smaller bores.
That is why most Danes will chamber a 45-90 without problems and why the 11.4x56R thought exists.

In the development of the final cartridge choices in smokeless was dismal and experiments led to the 56mm cartridge. But that meant grinding down the hammer for chamber access and that was dismissed along with slower reloading of the rifle. Only 100 rifles were ever converted and they can be easily identified by the ground down hammer. Most/all were scrapped so the likelihood of hundreds of them popping up in the US is nill. You have a "standard" 11.4x51R chamber.

When conversion was done in 1895 some metallurgic tests were made on barrel steel. It was found that the Sheffield steel barrels used by Remington was as originally specified but not as strong as the German Witten steel used in the Danish made rifles. That means the Remingtons are rated at a max. of 1200bar~17,4kpsi and the Danish ones marked "Kjøbenhavns Tøihuus" are rated at a max. of 1600bar~23.2kpsi. In short do not use Trapdoor loads even if full length 45-70 (or longer) brass fits your chamber!

I know some of the most avid gun collectors in Denmark and noone has ever seen a Remington in the original 11,7x56R chambering, so again just because your rifle might chamber a 45-90 case, does not make it a 11,7x56R but simply a standard 11,7x51R with a long throat (which they all have!)


Mer info i næste post.

The Dane

Original Dansk 11,4x41R (læg mærke til den endog meget kraftige krymp der er anvendt)



Her billede af 3 patroner for skytteforening (noter brug af stor Berdan hætte)



Billede af 4 projektiler jeg har observeret brugt i Dansk Remington.
Venstre = Original projektil
2 = skytteforening
3 = Kopi af original projektil
Højre = Grønlandspatron



Danske patroner.
Øverst 11,4x51R centraltændt
Midten 11,4x46R skytteforening
Nederst original 11,4x41R



Læg mærke til at skytteforenings hylstret er fremstillet på Arsenalet men med stor Berdan hætte som ikke anvendtes af hæren. Dette skyldtes at skytteforeningerne i udstrakt grad selv foretog indkøb i Tyskland og den mest anvendte hætte der ver stor Berdan (fra Tyskernes kopi af Russernes Berdan patron). Under første verdenskrig kunne dette jo ikke lade sig gøre så man måtte være 100% selvforsynende.

The Dane

#3
Er der ønske om det har jeg mere info om patroner anvendt i Dansk Remington men ikke nødvendigvis af forsvaret. Patroner fremstillet af frihedskæmperne under Anden Verdenskrig samt patroner fremstillet (på Arsenalet) til Falck Zonen til nødslagtning af kreaturer og endelig Grønlandspatroner til brug for fangerne efter krigen hvor Remington riflerne blev frasolgt.

Jeg vil forsøge at besvare spørgsmål efter bedste evne og grave i bøgerne efter svar hvis ikke jeg selv har dem.

Det går aldeles udemærket at anvende 45-70 hylstre hvor der er drejet 0,6mm af randen. Der er ikke grund til at korte af hylstrene da de til centraltændt ændrede rifler jo har en meget lang freebore/throat.

The Dane

Hvordan i kan måle ulige riflede kugler.


The Dane

#5
En del af dit problem er at man ved konverteringen til centraltændt og røgsvagt krudt samt kappeklædte projektiler var tvunget til at bruge en (meget) lang overgangskonus fra hylster til fuld riffelgang.
Dette fordi røgsvagt krudt var meget nyt og man var ikke god til at regulere brændhastighed og dermed trykket i riflen. Da der er 1867 materialer i både løb og lås var man nødt til at holde sig tæt på sortkrudt tryk med hvad det så medførte af problemer.

Faktisk så var overvejelserne omkring 56mm hylstret at så håbede man at kunne opnå en tilpas høj V0 (ca. 495m/s) og dermed kunne bibeholde sigterne der var gradueret i alen men så bare ommærke dem til meter. Dette forsøg gik som vi ved ikke som ventet (man fandt patronen for lang og genlade hastigheden var for ringe. Den kortere 51mm patron var 20% hurtigere at genlade med) og ultimativt så dikterede trykket udgangshastigheden (kun 476m/s) og efterfølgende de nye visier.
Med en ønske om 51mm patron og 495m/s endte man omkring 2000bar kammertryk og vi ved alle at den går ikke!

Den røgsvage patron til karabinen blev tilpasset i hastighed så de gamle sigter i alen nu kunne aflæses i meter (320m/s sort til 400m/s røgsvagt).





The Dane

#6
Torgeir du skulle måske prøve at dreje randen lidt ned på nogle 45-90 og se om ikke det at flytte projektilet så langt frem i kammeret som muligt vil give en del mere præcision inden du kaster dig ud i en dyr kugletang der aldrig var designet til en omdannet riffel ;-) Jeg har 5 stk. 45-100/2,6" hylstre jeg gerne vil sende til dig hvis det er tilstrækkeligt. Så kan du finde 100% ud af hvor lange hylstre der passer  i din riffel.

En kammerafstøbning vil vise dig 100% hvad der er muligt og måske nødvendigt.

Weatherby er også berømt for en lang throat/leade hvor kuglen hænger helt frit et kort stykke så krudtgasser kan fare forbi og nedbringe kammertrykket.

Torgeir

Ja, her var det store mengder info. Bare å takke for bilder, mål og historikk.
Det er litt overraskende å notere seg den harde krympen på originalpatronene, som jo har en kule ganske lik den jeg eksperimenterte med i dette innlegget.

Jeg har vært klar over den lange overgangskonusen i disse riflene, og jeg forsøkte i de innledende eksperimentene å sette kulene litt lenger ut. Det gav ikke noe annet resultat enn mye vertikal spredning. Jeg skulle kanskje prøvd å fylle mer av hylsa med semulegryn i stedet for å fylle opp med krutt.
Jeg har ellers tatt kammeravstøpning med stearin, og den viser at kammeret er de normalt angitte 51 millimeter.
Jeg er litt skeptisk til å bruke hylser som er lenger enn dette. Selv om den er slak, ER det jo en innsnevring etter 51 mm som vil gjøre det litt tyngre for kula å komme seg ut av hylsa. Det vil trolig også skrelle av mer bly på vei ut?
Men jeg har jo også hørt (lest) om amerikanere som har brukt uavkortede 45/70-hylser til danskebørsa si. Nå kan jeg jo gjøre noen prøver når jeg får inn batchen med hylser i nettopp dette kaliberet.
Torgeir

The Dane

Jeg har lige hevet min lange Rem fra 1885 frem af skabet og den lukker på et 56mm hylster der er afskudt i min 45-90 Winchester 1886 fra 1910. Og det er ikke et sizet hylster.

Torgeir

OK! Dette er for gøy til ikke å prøves! Send veldig gjerne lange hylser til meg, så skal jeg sette kulene så langt ut at de kanskje får kontakt med bommene. Du får en mail med adressen.
Jeg antar at jeg vel neppe kan bruke 45/70 seating dien til dette, og at jeg bare må «håndsette» kulene. Til 405-grainerne har jeg brukt en lett krymp, men jeg har ikke sizet hylsene. Jeg fant at krympen ikke påvirket presisjonen negativt. Heller kanskje tvert imot.
Torgeir

The Dane

> OK! Dette er for gøy til ikke å prøves! Send veldig gjerne lange hylser til meg, så skal jeg sette kulene så langt ut at de kanskje får kontakt med bommene. Du får en mail med adressen.
> Jeg antar at jeg vel neppe kan bruke 45/70 seating dien til dette, og at jeg bare må «håndsette» kulene. Til 405-grainerne har jeg brukt en lett krymp, men jeg har ikke sizet hylsene. Jeg fant at krympen ikke påvirket presisjonen negativt. Heller kanskje tvert imot.

De første par gange vil det nok gå fint. Men som hylstrene former sig efter kammeret  vil de blive for store foran randen. Den Danske patron er mere "pyramide" formet end 45-70.
De 10stk. jeg sender er 45-70 som er trukket længere og måler ca. 58,8mm. Der skulle være nok til at du kan trimme dem ned til de passer i dit kammer 100%. Der er 35stk. mere hvis du finder eksperimentet i orden. Jeg fik dem med en Winchester 45-90 jeg købte men de er for korte til den så 100stk. af korrekt længde er anskaffet.

Torgeir



OK. Da har vi kommet hit. Ti stykk ekstra, ekstra lange 45/70 er mottatt fra The Dane  :clap: (Tusen takk). Disse var 58-59 mm lange, til forskjell fra de 53 millimetrene lengde på en batch standard 45/70 jeg kjøpte fra et annet sted. Prosjektet kom ikke videre før jeg nå har fått hjelp til å dreie ned kragen slik at de kamrer i dansken.
Jeg har skyteformet standard 45/70ene med maskeringsteip surret rundt basen for å sentrere dem i kammeret og unngå bananformede hylser i det mer pyramideformede kammeret i dansken. Det gikk fint.
Det som ikke gikk fint var å kamre de ekstra lange fra Danmark etter at jeg hadde satt ei skrapkule i dem. De hadde kamret helt fint uten kule, men med kule utvidet de seg så mye at sluttstykket kun med megen møye lot seg lukke.
I stedet for å fyre av, tok jeg heller og la litt "Dykem Blue" på patrontuppen for å finne ut hvor skoen trykker. Det ser ut til at jeg kan begynne med å ta av 2 millimeter før jeg prøver igjen. Ut med kulene og fram med hylsefresen.
Imens skal jeg testskyte standardhylsene i 45/70 som i sin tur er to millimeter lengre enn 11,7 X 51-hylsene jeg hittil har brukt. Viel spass.
Torgeir

Torgeir

Fortredelighetene med danskeblokka har holdt fram nå på nyåret. Fikk skivekikkert til jul.



Her ser man kongerekka jeg hadde med meg forrige helg. F.v. 11,7 X 51R originalhylse, 45/70 med kula satt med kompresjon og krymp, 45/70 med kula satt for hånd og lang 45/70 av de ti jeg fikk fra The Dane. Her klar for skyteforming.



Jeg kan ikke huske sist det gikk verre på banen.:forkvaklet:  Her har vi resultatet av 45/70 og 45 grains sveitser 3 + pappkork, semulegryn, melkekartong, avispapir. Jeg tenkte jeg hadde vært for hard på krympen, eller noe.


Fem grains mer krutt ga LITT bedre styrefart. Det nederste skuddet ble skutt først...

I dag hadde jeg klar de laaange hylsene ladd både med krymp og for hånd, for å se om krympen var synderen. Og de var jazza opp med 55 grains sveitser bak pappkork. Det gikk sånn passe, både med og uten krymp.


Med krymp. Ett skudd ut. (Bildet har lasta sideveis.(


Satt for hånd.



Selv om jeg behørig har gløda dem, har nå tre av ti langhylser sprukket. Det er fristende å tro at slengskuddene kom da ei hylse sprakk, men jeg studerte ikke hylsene før jeg slang dem i såpevannet.

For moro skyld hadde jeg også ladd opp noen av originalhylsene med 50 grains sveitser 3 og håndsatt kulene. Det var her dagens åpenbaring kom. Halvparten var ladd med den vanlige pappkorka, mens ti av dem bare fikk ei skive melkekartong (laktosefri med sølvsida ned) mellom kruttet og kula.





De første fem med melkekartong landa bare fem centimeter fra hverandre senter til senter. :blump: (Innnstikket datt litt ned etter de to første.) De neste fem parkerte riktignok bare innen for 11 cm, men det er fremdeles mye bedre enn det jeg har pleid å få i det siste. Med pappkork fikk jeg de vanlige 15 centimetrene i spredning.
Kan det være at kula trenger litt tøffere trøkk bakfra for å stukes skikkelig ut i riflinga? Jeg har selvsagt prøvd å sette rett på kruttet, men med katastrofale resultater.

Det er også rart hvis pappkork skal være dumt i danskerulleblokka, mens den er helt essensiell for å få¨svensken i 12,17 til å folke seg sånn halvveis. :klohode:
H-melk neste gang.
Torgeir

Roy-Terje Kjoberg

Må gratulere med ny skivekikkert og ønsker deg hell og lykke med de kommende eksperimentene -samt med det nye året:-)
Mer samler enn skytter.

Torgeir


Etter store mengder styr og ståk er det omtrent her jeg er nå. Her har vi seks skudd innen seks centimeter målt senter til senter, og det ser ut til at jeg får stabile resultater mellom seks- åtte centimeter nå.
Kula det er snakk om er fremdeles Lees 405-grainer, men jeg har modda den. Det begynte med at jeg ødela en slik støpetang ved å steike den altfor hardt på ei kokeplate slik at den slo seg. Kulene jeg fikk var "feilstøpte", og ovale i tverrsnitt. Men de gikk tidvis OK,selv om resultatene var ustabile.
Nå har jeg kjøpt ny støpetang, og den har jeg "beagled" slik jeg har lest om på castboollits-forumet.

Man tar noen striper tynn aluminiumstape og fester på hver side av formen. Her har jeg bygd opp til sammen tre lag med alu-tape fra Biltema. Det gir kuler som er .465 målt på det tykkeste, og .461 målt nær sømmen. Det har vist seg at disse går godt med EI skive melkekartong fra laktosefri lettmelk (pluss et par flak avispapir) mellom den smurte kula og 53 grains sveitser 2. (Eller 3.) Med to skiver melkekartong dobler gruppene seg i størrelse. Satt rett på kruttet skjer det samme.
Det man også har funnet ut er at børsa sterkt misliker patroner hvor kula ikke sitter helt løst. Den hater alt som ligner krymp. Hylselengde har vist seg uten betydning.
Disse ladningene er med Hornadys 45/70-hylser med neddreid krage. De har tynnere gods enn Bertram -hylsene i originalkaliberet, og dermed kan man sette kula uten motstand og blyavskaving.

Underveis har jeg investert i ei tang fra Accurate Molds som gir .467-kuler. Det er sistnevnte til venstre i bildet, Lees beagla 405-grainer (nå 412 grains) til høyre. Dessverre gikk Accurate mold-kulene sjanseløst elendig uansett hvordan jeg ladde dem, så nå lurer jeg veldig på hva som skjer hvis jeg får siza dem ned til for eksempel .465.
Og nå som jeg har funnet ei ladning som går stabilt godt skulle jo alt være sol og glede, men det er det ikke. Først da jeg fredag for første gang skulle prøve børsa liggende med reim oppdaga jeg at stokken er en tomme kortere enn for eksempel på den svenske rulleblokka. Når man legger kolben på underarmen skal jo ideelt sett fremste pekefingerledd være på linje med avtrekkeren. På denne børsa er avtrekkeren på linje med bakerste pekefingerledd.
Jeg antar det er derfor jeg skyter mye dårligere med denne enn med svensken, for rekylopptaket føles helt feil sammenlignet med det jeg har i benk. Er det lov å bygge på stokken med å tre på ei gummikappe?
Torgeir

Cap'n Redneck

En gummi kolbekappe til å tre på kolben vil ikke være tillatt i approberte stevner.  
Kun til "prøver & forsøk".

Det vil være tillatt å bruke en lignende kolbeforlenger i lær, med filt "padding", som snøres fast på kolben.

Eventuelt må du lage en forlenger av treverk som skrues fast mellom kolben og kolbekappen.
Sålenge det er bly i lufta, er det fortsatt håp......

Torgeir

Ålreit. Permanent påbygging av kolben er da også verboten, antar jeg? Mener jeg har sett disse lærforlengergreiene på en og annen YouTube, men har ikke klart å oppdrive dem til salgs noe sted. Må vel evt lage en sjøl.
Torgeir

aho

#17
Hva med denne fra ebay, jeg bruker en slik på en rolling block, lett å modifisere til ditt bruk?
Den jeg fikk var veldig fint laget.
https://www.ebay.com/itm/New-Brown-Buttstock-Holder-Protection-Cover-Cheek-Rest-Padded-Genuine-Leather/263512569229?hash=item3d5a92b58d:m:m-1LfnTbDNtqi6i7ZgE3KGQ

Cap'n Redneck

#18
Det er ikke "verboten" å forlenge kolben med et stykke treverk.  Det vil sannsynligvis være den beste løsningen når du trenger å forlenge den med så mye som 2-3 cm.

Denne lær kolbeforlengeren som jeg lenker til under er lett å modifisere ved å sprette av partiet med elastisk tøy, og erstatte det med lærremmer eller "skoremmer".

I tillegg ville jeg erstattet gummi-innlegget med filt eller asfalt-vindtettplate (trefiber).

Ulempen er at denne blir "vinglete" om du legger i for mange "innleggssåler"...

https://www.ebay.com/itm/TOURBON-Rifle-Shotgun-Recoil-Pad-Leather-Buttstock-Extension-Slip-on-S-L-Size/362829338102?_trkparms=ispr%3D1&hash=item547a5055f6:m:mARHScXcMY-nFlqrZSzKWCg&enc=AQAEAAACYBPxNw%2BVj6nta7CKEs3N0qVF%2BOlift3t34Ws9nNHivuRxhDLDXVPGEV%2BJIQkuMJyTMnKqMgv0DqOtT%2FTF1jwyEyvghsEd%2BCXsqtmI9TQPfKnAclpHG195%2FIWiRsPYbuv2Lo8kzDhfxTApIEXTnZBBz2nHhb%2B5ZsZELJRUrdMmuGmq%2FA5Ff84Gg79SMMwuOLgOiIwbYglw62BotxggOotFGUidwke0fuy7Y6DtPK9ZCWBbxIEwanHW7Hn%2FZnQMVhLlSnPD37axCclDJRlFP9MO4J9Lh%2B%2Fi7BonG6OtepwtTfUd8usjvAb2JmobKtZEguir49%2BYpIxBPX%2BZhbBNlF3Pw69tKtIQKND%2BDKP%2Fxz0zAczQeI2bSKe5iJ9lvFMbq24G0dibMat2ocprdbb%2B8AFilDr7FIRxp6gvntXGK2z2k%2BFTNqWA%2FTq%2Bt0u6xsW96QAicpy%2Bnabj9LgWSPpfG8SGMRKjnZFBjYekmWKFJOXpI1vATeijNnoP1qos5Ra%2F%2BF6H3fUD6Bpx7K%2FtNlH61Of7leEThKUqramZ2EaPnsP9y9bUQDmAYzRaJGgIEp6a2eG4mstind9dt4QiU3Y1dOW%2B20Bv0T63hB0X6KnHewLFswAxMFY6AIxIDMPl41ra1C%2BVJLHZZ3HYsnfj1TQihJc1t62gXujwgGVdRBA6QEx1hHA0rk%2FTOljYzPd%2FDpi%2FErGI4Ayf2BPiltec8qP18EtMjuTJM110R56xP6TqEQubP%2BUODoLUnmm03A0Czm2oOV%2BEmLGjdneoBkEElLk73FUErcT8I5xMJFgfkh0IvRUHNJL&checksum=362829338102ad459981f10e407a81462a57d5286ed8
Sålenge det er bly i lufta, er det fortsatt håp......

Torgeir

Jeg takker de herrer for gode kolbeinnspill. Jeg skal ta feedbacken i bruk dersom forsøk med gummikappe viser bedring i resultatene. Jeg ser nå at svenskens kolbe også er rettere enn den danske, noe jeg merker når jeg prøver sistnevnte med gummiforlenger.
Jeg holdt fornyligen på å ryke på en latinamerikansk rolling block, og tenker nå at det kanskje var like greit at jeg motstod fristelsen. Jeg kan se for meg at heller ikke disse er forsynt med skjefter som passer en skandinav av 2020.
Torgeir