08. May 2021 kl. 15:35:09
forum.svartkrutt.net

Author Topic: Flottans gebrekkelige kammerlader.  (Read 3055 times)

30. November 2020 kl. 17:50:17
Read 3055 times

Torgeir


Inspirert av enkelte andres erfaringer med svensk kammerlader 1851, og fordi det er gøy å ha noe ikke så mange andre har, fikk jeg tak i denne her.
Det er lett å forstå hvorfor ikke den svenske marinen tok i bruk disse, og dette eksemplarer fikk jeg ferdig brukket.  :o
Makan til elendig og utsatt skjeftekonstruksjon skal man vel vanskelig finne, men en kreativ sjel hadde som dere ser klart å lappe den sammen med ikke spesielt pene aluminiumsplater.
Jeg har klart å gjenforene treverket ved hjelp av det fantastiske remediet Acraglas. Det ser ikke pent ut, men det føles relativt solid. Sideplatene var glimrende til å holde ting på plass i helt riktig posisjon mens det herdet.  ;D
Tanken er å tette skruehullene og i størst mulig grad gjøre den "pen" igjen med ny finish på hele treverket. Men først skal jeg finne ut om en eventuell presisjon påvirkes av om sideplatene er montert eller ikke.
Metallet var pent, men likevel noe rustent etter å ha vansmektet uten pass og stell på aldri den tid.  :'(
Men brunrusten er ute av den fortsatt ganske fine pipa, og jeg jobber med å tilpasse en i utgangspunktet altfor trang låsing ved hjelp av keramikkbryner anvendt på kammerstykkets fremre flens.
Dette er ellers en av de belgisk tilvirkede, og jeg er ikke i stand til å finne noe årstall noe sted.
Av andre mangler kan vi peke på at "vernebøylen" foran hanen har forsvunnet, og med den også bakre avtrekkerbøyle. Jeg tror vel jeg skal klare meg uten, og hvis det kommer mye blåst ut av pistongen får jeg bruke sveisehanske når jeg skyter.
Pistongen var forresten knekt, og jeg var svært fornøyd med å finne ut at Sixgun.se har disse på lager. Derfra får jeg også en neve miniekuler i .610 som Geoffrey sier at svenskene pleier å bruke i disse. Ellers setter jeg jo min lit til andres erfaringer med at Snider-kuler skal være tingen. Litt interessant, for pipa måler cirka .604, mens Snider-kulene jeg har lest om her skal være .585.
Siktemidlene er også litt gåtefulle. Det er ikke noe spor i aktersiktet, noe som jo skulle tyde på at den er uskutt. Likevel er det ingen tvil om at den har vært utsatt for bruk og juling. (Kanskje stokken opprinnelig har hørt til et annet våpen? Serienummeret på den er vanskelig å tyde.)
Det flate og bøyde fjærstålstykket(?) som er skrudd fast i krumningen på siktestolen har fått meg til å undres om det er meningen å klemme fast et sikteblad. Dette har jeg forsøkt med et blad fra et moderne jaktriflesikte, men med fåfengt resultat. Det ser altså ut til at det må files.
« Last Edit: 30. November 2020 kl. 17:56:29 by Torgeir »
Torgeir

30. November 2020 kl. 19:34:36
Reply #1

Roy-Terje Kjoberg


Gratulerer med prosjektet. Her er det mye å glede seg til ser jeg. At den ikke ble noen suksess i Sverige sies å skyldes total mangel på tillit til hele kammerbørseprinsippet fra brukersiden.

01. December 2020 kl. 8:21:02
Reply #2

jæger justnæs


Gratulerer, tøff kammerlader med karakter!
Lykke til med videre stell, og skyting med tid og stunder :-)
Best når det smeller!

01. December 2020 kl. 12:42:03
Reply #3

krutnarr


Gratulerer med artig prosjekt. De stygge skyter ofte bedre en de pene så ikke få den for fin nå  ;)
Besøk meg på www.krutnarr.no
Mail meg på: krutnarr@krutnarr.no

20. December 2020 kl. 16:58:45
Reply #4

Torgeir


Jauda. Nippelen var jo sönderslagen på denne her, men jammen fant jeg ikke en ny i katalogen til sixgun.se. Han kunne også fortelle at man i Sverige pleier å skyte miniekulene han støper i kaliber rundt .605. Jeg lot meg friste til å bestille en neve, men uten de store forventningene. Jeg har hittil til gode å oppleve at ei børse går bra første gang man prøver den, men dette tok virkelig kaka.  :o
Skiva dere ser stod på femti meter, og det gikk i hytt & pine enten jeg ladde med 60 eller 85 grains sveitser 4. Til mellomladning prøvde jeg melkekartong samt filtwad.
Pipa slugger og måler i munningen til .605/.606.
Til neste runde skal jeg prøve å få fatt i noen Snider-kuler slik det er blitt foreskrevet av Eldar annetsteds på forumet. De han hadde delvis suksess med før ting knakk og ble vanskelig målte jo bare .585 ut fra tanga. Jeg må si jeg er spent på om ei såvidt slank kule klarer å fylle ut riflinga her. Da må man vel kjøre godt med krutt. Og så lurer jeg på hva slags mellomladning man skal bruke.
Torgeir

23. December 2020 kl. 13:51:12
Reply #5

Torgeir


Men før det skal skytes noe mer, skal det spikkes, raspes og limes. Etter innspill fra sjefsspikkenissen Justnæs, har jeg gått i gang med å legge på nye sidepaneler. Motivet er selvsagt å unngå både metallplater og stygge skruehull.
« Last Edit: 23. December 2020 kl. 13:57:45 by Torgeir »
Torgeir

23. December 2020 kl. 14:30:07
Reply #6

runastav


Blir spanande og sjå sluttresultatet ;)
Helsing Runar

10. January 2021 kl. 20:38:03
Reply #7

Torgeir


Nå er jeg ferdig å spikke. Treet jeg har lagt på er vesentlig mørkere, så jeg har prøvd å jevne ut fargeskillet litt med brun narvsverte. Siden har jeg lagt på en linoljefinish, og jeg synes det ble en god del penere enn den fæle lakken som var på.
Torgeir

11. January 2021 kl. 11:11:09
Reply #8

jæger justnæs


Flott(ans) arbeid, Torgeir. Nå ser den slettes ikke så gebrekkelig ut som før.
Best når det smeller!

11. January 2021 kl. 17:35:36
Reply #9

Roy-Terje Kjoberg



17. January 2021 kl. 18:32:08
Reply #10

Torgeir


Da har jeg fått fyrt opp Flottans. Den sparker som et svensk asen og smeller flott. I dag prøvde jeg noen Snider-kuler i ca .602 og veiende 530 grains. Dette gikk ok på femti meter (se bilde), men på 100 var det bare annethvert knall som traff pappen. De som gjorde det så ut til å slå inn lettere ovalt, så det er vel grunn til å tro at riflestigninga på 1/90 ikke heeelt stabiliserer 530 grains.
Eldar er jo den som har gått opp litt løype her på forumet, fram til børsa hans fikk et gebrekkelighetsanfall. Og han brukte ei sniderkule i bare .585 og på hele 470 grains. Børsa mi har jeg slugga til .607/576, og jeg har litt vondt for å tro at .585 kan holde til å fylle ut riflinga. I alle fall skulle jeg gjerne ha prøvd noen sånne kuler før jeg bestiller tang fra accurate moulds.  Jeg ser de også har 430 grains-design man kan bestille til det man finner er rett diameter, og disse har jeg vel sant å si litt mer tro på.
Er det noen her som vet hvor mye originalkula veide? Trodde det stod noe et sted her, men har ikke funnet det igjen.
Torgeir

18. January 2021 kl. 0:24:20
Reply #11

Øyvind F.

Administrator
Den svenske kula veide 539 grains og kruttladningen veide ca. 82–77 grains (kildene varierer)
Øyvind F. - forum admin
Ta også en kikk på kammerlader.no.

18. January 2021 kl. 9:14:25
Reply #12

Torgeir


Hm! Det var veldig tungt.  :o Jeg har i mellomtida funnet et annet svar fra deg i en tidligere tråd om dette (se vedlegg), men opplysningene må ha forandra seg. Hvis det du sier stemmer, må jeg gå bort fra min nåværende teori om at kulene jeg prøvde var altfor tunge til den eksepsjonelt slakke riflestigninga. Som Jæger Justnes så korrekt påpeker 1/90 er nesten lik rettrifla.
Torgeir

18. January 2021 kl. 12:45:01
Reply #13

Øyvind F.

Administrator
Tallene i det innlegget har jeg fra Josef Alm (svensk forfatter). Han oppgir vekten til 25 gram (385 grains). Men det kan jo umulig stemme, for kulediameteren er 15,5 mm (.610") og en .610" rundkule veier jo rundt 342 grains, så det går ikke opp.

Vekten er oppgitt til 2,63 svenske lodd i både svenske og norske arkivkilder. 25 gram er altså trolig en trykkfeil, det skulle stått 35 gram i Alms bøker.
Øyvind F. - forum admin
Ta også en kikk på kammerlader.no.

18. January 2021 kl. 16:02:48
Reply #14

Torgeir


Ja, sett i lys av det du her sier går det aldeles ikke opp med 385 grains, så da lurer jeg jo enda mer på hva som gikk galt med 530-graineren jeg prøvde. At ei så tung kule ikke stabiliseres av 1/90 er jo som man normalt kan vente. Men hvis vekta er den samme som på originalen, kan det kanskje henge sammen med at bæreflata ble for lang? Den er jo litt kreativt utforma med tanke på dette, originalkula. Det er nesten så den ligner ei slags kompresjonskule med boattail.
Torgeir

18. January 2021 kl. 20:58:29
Reply #15

BjørnL


Hei.

Kunne du lagt ut et bilde som viser en 0.600 kule etter at den er presset/banket gjennom løpet ditt for å se hvor godt riflene tar i kulen? Jeg har en hjemmelaget tang som støper tilnærmet 0.600 kuler- ca. 400 grains, som jeg skal bruke i min Enfield Snider.
Hvis du er interessert kan jeg sende deg noen kuler.

BjørnL

18. January 2021 kl. 23:15:24
Reply #16

Øyvind F.

Administrator
Men altså, har geværet ditt en riflestigning på 1:90" (engelske tommer)? Løpet i de svenske kammerladerne gjorde 1/2 omdreining på pipens lengde. Pipen er 24 svenske desimaltommer lang (71,26 cm). Riflestigningen blir dermed 71,26 × 2 = 142,5 cm = 56" (engelsk mål).

Riflestigningen i moderne terminologi blir dermed 1:56". Britenes P-1853 Enfield hadde en riflestigning på 1:78" og skjøt 530 grains kuler svært presist, så jeg ville ikke hengt meg veldig opp i riflestigningen.

Kanskje du kan prøve en større kule? Eventuelt papirvikle? Disse geværene ble jo opprinnelig skutt med papirpatroner, det vil si med papirviklede kuler. Slarker kulene i kammeret slik at de entrer løpet skjevt? Det gir dårlig presisjon. Jeg har sett svenske skyttere som bruker et tykt lag stivt kulefett rundt kulene, slik at de skal ligge stabilt i kammeret og entre løpet korrekt.
Øyvind F. - forum admin
Ta også en kikk på kammerlader.no.

19. January 2021 kl. 0:55:01
Reply #17

Torgeir


Hei.

Kunne du lagt ut et bilde som viser en 0.600 kule etter at den er presset/banket gjennom løpet ditt for å se hvor godt riflene tar i kulen? Jeg har en hjemmelaget tang som støper tilnærmet 0.600 kuler- ca. 400 grains, som jeg skal bruke i min Enfield Snider.
Hvis du er interessert kan jeg sende deg noen kuler.

BjørnL
Hei. Veldig gjerne det :)
Her er et bilde av ei miniekule på .605 som er banka gjennom. De på 600 skaut jeg opp, siden de gikk så dårlig. Sluggen viser at pipa er .606/607 i riflinga (bly blir pressa ut av bommene og ned i riflinga), mens den er .576 over bommene. Ei kule på 600 skulle altså kunne passe.
Jeg har prøvd denne miniekula også, og den gikk svært dårlig.
Torgeir

19. January 2021 kl. 1:04:22
Reply #18

Torgeir


Men altså, har geværet ditt en riflestigning på 1:90" (engelske tommer)? Løpet i de svenske kammerladerne gjorde 1/2 omdreining på pipens lengde. Pipen er 24 svenske desimaltommer lang (71,26 cm). Riflestigningen blir dermed 71,26 × 2 = 142,5 cm = 56" (engelsk mål).

Riflestigningen i moderne terminologi blir dermed 1:56". Britenes P-1853 Enfield hadde en riflestigning på 1:78" og skjøt 530 grains kuler svært presist, så jeg ville ikke hengt meg veldig opp i riflestigningen.

Kanskje du kan prøve en større kule? Eventuelt papirvikle? Disse geværene ble jo opprinnelig skutt med papirpatroner, det vil si med papirviklede kuler. Slarker kulene i kammeret slik at de entrer løpet skjevt? Det gir dårlig presisjon. Jeg har sett svenske skyttere som bruker et tykt lag stivt kulefett rundt kulene, slik at de skal ligge stabilt i kammeret og entre løpet korrekt.
Jau, altså. Riflestigninga du oppgir stemmer ikke med det jeg ser når jeg måler. Tappen av teip på pussestanga rekker ikke så mye som ei halv omdreining før pipa er slutt. Men i dag rekker den ei kvart på cirka 55 cm. I går var det 57. Det gir ei stigning på 1/86. Mener Eldar også oppga å ha målt 1:90 i sin tråd om emnet.
En telefon i dag til norgesrekordholder i bakladet perk ga meg ellers noen interessante svar. Han bruker denne tidligere nevnte 585-kula stappa ned i ei melkekartongskive a la muffinsform, og mens jeg hadde ham på tråden målte han pipa si til .618, (mener jeg det var.)
Torgeir

19. January 2021 kl. 8:20:10
Reply #19

Øyvind F.

Administrator
Beklager forvirringen, jeg fant feilen. I den svenske tabellen fra 1852 som jeg hentet informasjonen fra er pipelengden oppgitt til 34,58 svenske desimale tommer (102,67 cm), men løpet er jo i virkeligheten ikke så langt. Men med 34,58" stemmer det med en riflestigning på 1:80" med en halv omdreining på løpets lengde. Jeg tok utgangspunkt i løpets faktiske lengde da jeg fikk 1:56".

En kilde fra 1855 oppgis riflestigningsvinkelen til 89° 14' 10,9" (svensk mål), som på engelsk blir 89° 13,64' 12,74". Josef Alm oppgir 1 omdreining på 213,8 cm (1:84").
Øyvind F. - forum admin
Ta også en kikk på kammerlader.no.