Bössmakare Petersen. Mer info?

Started by arilar, 16. August 2006 kl. 4:23:04

Previous topic - Next topic

arilar

Detta är ovansidan av kammarstycket till en kammarladdare.Tycks ha Norskt ursprung. Tacksam för all tillgänglig info angående mästersmeden.



ARILAR

Øyvind F.

> Detta är ovansidan av kammarstycket till en kammarladdare.Tycks ha Norskt
> ursprung. Tacksam för all tillgänglig info angående mästersmeden.

Det er kanskje Hans Frode Petersen (1815-1903) fra Kristiania (Oslo)? Det er litt om ham i denne tråden.

Jeg vet dessverre ikke mer om ham. Har du et større bilde av kammerladeren?
Øyvind F. - forum admin
Ta også en kikk på kammerlader.no.

arilar

> Jeg vet dessverre ikke mer om ham. Har du et større bilde av
> kammerladeren?

Tack för info och bilder på pistolen! Troligen stämmer Frode. Finns det fler Petersen vid denna tid? Enligt min mening höll Frode synnerligen hög klass på sina arbeten (pistolen, kammarladdaren och de tre vapnen i Norheims bok (sid. 158-161)). I Sverige vid denna tid fanns tycker jag endast en handfull vapensmeder som skulle kunna åstadkomma något liknande. Just nu ligger kammarladdaren nermonterad för "rundsmörjning". Återkommer med bilder när den är ihopmonterad igen. Men nog måste nånstans mer kunskap gömma sig om denna utmärkta bössmakare Frode Petersen?
ARILAR

arilar

Här kommer några närbilder. Vad sägs om flam-härdning på "insidan".
Handskuret. Ingen maskinfräsning i hörnorna!
En hel del arbete nerlagt av Frode!
Klart att trycka av!:-D
ARILAR:ok:

arilar

rsäkta dröjsmålet men här kommer översiktsbilderna.






En civil kammarladdare tillverkad så tidigt som 1850 finns nog inte av svensk tillverkning. Hur vanliga är/var de i Norge? Var denna bössa för jakt eller målskjutning? Om målskjutning var ändamålet hur gick detta till vid denna tid i Norge?

Tacksam för alla former av kommentarer och gärna synpunkter/info om Frode Petersens produktion. Finns det fler kammarladdare av hans hand kända någonstans??

ARILAR

Rotta

Flott børse Arilar - Ikke fritt for at jeg synes det er litt ille at en svenske har stukket av med den, men når jeg tenker på hvor mye fint svensk som finnes i kjelleren min er det kanskje greit likevel:D

Det kan herske liten tvil om at dette er et skytejern med norsk opprinnelse - bortsett fra stokken, gravering, sikte og avtrekkssystem er den nærmest identisk med den militære norske 18 lødige kammerladeren. Kammerstykket er med unntak av graveringene helt likt den 18 lødige kammerlader'n såvidt jeg kan se? Det er forresten mulig at stokken opprinnelig har vært en militær stokk, men det er vanskelig å avgjøre utifra bildene dine.

Det som jeg synes er svært interessant er de to skruene oppå hakestykket. Hvilke funksjon har de på ditt gevær?

På de første norske kammerladerne (M '42 og '46) satt opprinnelig baksiktet på hakestykket og var festet med to skruer på samme sted der det sitter to skruer på ditt gevær. Da siktet ble flyttet frem til foran kammerstykket i 1855 ble skruehullene etter det opprinnelige stangsiktet på hakestykket ganske enkelt plugget med blindskruer. (Kammerladerne fra '49 og '55 har dersom de er bygget om til M/1855 kammerstykker uten disse skruene)

Hvis skruene oppå hakestykket på ditt gevær ikke har noen spesiell funksjon så er det min gjetning at løp, kammerstykke og låskasse på ditt gevær stammer fra et militært gevær der det opprinnelige siktet satt montert på hakestykket, mest sannsynlig et M/1846, men det kan også godt være fra et av marinens 18 lødige geværer (som jeg ikke kjenner).

Du finner som du sikkert er kjent med mye mer om 18 lødige norske kammerladere og forandringsmodeller i Harald Sundes "Norske kammerladningsgeværer og karabiner for hæren 1842 - 1877".
-Rotta

arilar

Har m.42/46 modellerna mässingsband? Kan inte se hål för stift eller spännband på min stock. Borde funnits där om militär stock använts och fått 2 kilar som ersättning att hålla pipan med. Skulle delar från en militär kammarladdare redan 1850 kunnat använts av Frode för att "civilisera" min kammarladdare? Tveksamt. Kunde Frode ha inköpt ex. pipa och låda från faktoriet som tillverkade m.46 för att använda i sin produktion? Motsvarande gjordes ganska ofta i Sverige av lokala vapensmeder när skarpskytterörelsen behövde kammarladdare m.1864 till sin verksamhet. Se bilder nedan. De två skruvarna du nämner håller den bakre delen av plattan till i lådan där de sitter samt går i godset av lådan rakt ner för att hålla bakre delen av den UNDRE plattan i lådan. Således funktion så det räcker!!
Intressanta synpunkter Rotta och jag hoppas på fortsatt diskussion.


Och här kommer framsiktet:

Denna kammarladdare är konstruerad och tillverkad av Wahlqvist i Malmö för svenska skarpskytterörelsen:


EN svensk skarpskytteversion av Hagströms militära kammarladdare m.1864, denna tillverkad i Husqvarna. Lägg märke till "avancerade" baksiktet:


ARILAR

Rotta

Tjenare! Dette begynner virkelig å bli riktig morsomt!

Tror alle de norske 18 lødige militære kammerladerne har messingbånd, også marinens. Skytterlagsgeværene har jernbånd, men tror ikke de 18 lødige ble laget som skytterlags geværer. Det er forsåvidt en helt annen sak.

Her er et detaljbilde av nedre bånd på en M1846/55/59, såkalt avkortet 18 lødig kammerlader:
[image]
Du ville nok sett spor etter stiften til fjæren som holder båndet - den går tvers igjennom hele fortreet! Altså har du sannsynligvis ikke en "sivilisert" stokk.

Jeg har undersøkt kammerlader lektyren litt, og funnet ut at marinens 18 lødige kammerladere hadde en annen patent for låsing av hevarmen i lukket stilling, og dermed koker mitt forslag ned til at ditt gevær har låskasse identisk med M1842 eller M1846. Utifra mengden produserte av hvert slag setter jeg bukseknappen min på at det er noe '46 aktig du har fått taik i, Arilar. Slektskapet mellom ditt gevær og M 1846 kan man selv bedømme utifra bildene.

[image]

Kommentar: Låskassen fra hevarmsiden med demontert kammerstykke, hakestykke og hevarm. Legg merke til skruehullene til skruene som holder hakestykket: Plassert på nøyaktig samme sted som på Arilars gevær? Samme gjelder hullet til hevarmen og stiftene for låsing av hevarmen.

[image]
Kommentar: Detaljbilde av stifter for låsing av hevarm. Identisk med Arilars gevær.

[image]
Kommentar: Sidevanger og kammerstykke uten skruer. Vi ser hullene som fra undersiden fester bunnplaten i låskassen og hullene som fester hakestykket til sidevangene. På Arilars gevær er hullene som holder bunnplaten antagelig borret helt opp fra hakestykkets topp til bunn slik at de opprinnelige hullene til siktet møter hullene som holder bunnplaten??

[image]
Kommentar: Hakestykkets topp. Her har Arilars gevær to hull, som jeg antar går helt gjennom hakestykket? Merk at Arilars hakestykke er avrundet i bakkant, men skruene på siden står på samme sted som på dette geværet?

[image]
Kommentar: Kammestykket i åpen stilling. Kammerstykke identisk med Arilars gevær. Vinkler mellom hevarm og kammerstykke likeså. Hevarm identisk, men skruen som holder krumtapp og hevarm sammen er forskjellig.

[image]
Kommentar: Dette kammerstykket må da være identisk med Arila sitt

[image]
[image]
Kommentar: Samme detaljer som Arilar viser. Francotte's gutter drev også håndarbeid, men var enda mer nøye i hjørnene!;-)

Dette ble mange sammenlikninger, men det er nå morsomt å se så flotte børser opp mot hverandre da? Så tilbake til spørsmålsstillingen - er Arilars gevær et ombygget militær gevær som har kommet på sivile hender allerede i 1850?

Det er jo som Arilar sier og det er jeg helt enig i: lite sannsynlig. Dermed må den godeste Frode enten ha laget alle deler selv med de militære geværene som modell, eller så må han ha fått potene på deler fra KV utenom militære leveranser? Jeg gjetter nok på det siste - fremstilling av disse delene krever mye tid, krefter og ikke minst utstyr, og hører ikke med til reportoaret til en "bygdebøssemaker". Her snakker vi om et industriellt foretak? Det lukter Kongsberg lang vei!

En skulle utifra dette ressonementet kunne anta at Petersen har fått delene fra KV, eller selv fremstilt dem mens han var ansatt ved KV??? Jeg er ingen ekspert på området, men jeg går ut fra at det kan ha skjedd. For eksempel så finnes det fagprøver fra KV på denne tiden, i form av kammerladere (mener å huske at godeste O.J.H.Krag har laget en slik også - ref. Hanevik????). Har lite greie på Frode Petersen, men mener å huske at han var omtrent jevngammel med Krag? I så fall: Kan dette være Petersens fagprøve? I så fall, Arilar: For et scoop!!!:-D Her må det graves mer, for det begynner å bli veldig mange og interessante spørsmål!

PS: En teknisk detalj som det er interessant å merke seg: Kammerstykket og hakestykket er settherdet, og dermed nærmest umulig å gravere. Det skulle bety at den som har gravert disse delene hadde kompetanse og utstyr til å foreta en slik herding med en viss forutsigbarhet - den må jo være utført etter graveringene! Dermed er det lite sannsynlig at det er en liten "bygdebørsemaker" som står for arbeidene - her har det vært proffe folk bak, og det underbygger mine spekulasjoner omkring KV miljøet. En ekspert på F. Petersen burde nå komme på banen!
-Rotta

skoggangsmann

eg får si som Ole Brum: Ja takk begge deler.
I den tiden det ble bygget kammerladere i Kongsberg var ikke dette en våpenfabrikk i ordets rette forstand. Det var derimot en rekke private håndtverkere som var eksperte på sitt felt som fremstilte deler. Råvarene fikk/kjøpte de fra våpenfabrikken, deretter så bearbeidete de disse og fikk de godkjent av kontrolloffiseren før de gikk videre i prosessen. De deler som var vraket gikk på salg til private børsemakere. Dette var ofte deler som var fullgode, men som kunne avvike noe i dimensjoner osv. Ingen problemer for en kompetent våpensmed å bearbeide disse til et fullgodt våpen. Det kan også forklare den relativt "enkle" slagmekanismen sett i forhold til en normal kammerlader. Når det gjelder flammesettherding er dette faktisk en relativt enkel prosess, og var den mulighet de hadde på den tiden for å få en relativt hard oveflate. Når en ser hva de var i stand til å bygge på denne tiden så må man gå ut fra at de vanligste former for overflatebehandling og herding av metall var pensum under opplæring av en våpensmed. Så min antagelse er at Børsemaker Petersen kjøpte "kasserte" deler fra Kongsberg "våpenfabrikk" og bearbeidet disse selv fram til ferdig våpen.

Rotta

Petersens alder i 1850 tatt i betraktning (35) er det også mindre sannsynlig at det er en fagprøve. Tipper nok i retning av skoggangsmannens forklaring:-)
-Rotta

arilar

> Petersens alder i 1850 tatt i betraktning (35) er det også mindre
> sannsynlig at det er en fagprøve. Tipper nok i retning av
> skoggangsmannens forklaring:-)

Dette var mye morsomt gutter!!! Tack för alla fina bilder och diskussion. Lutar också åt Skoggangsmanns teori. Alltså, Frode bygger sin efter m.1846 och får låda samt pipa från Kongsberg samt utför egen tillverkning av stock och till viss del mekanism.
ARILAR

Trond

Interessant rifle og interessant tråd med mane gode argumenter. Et spørsmål som ikke har dukket opp, er i hvilket kaliber riflen er. De 18 lødige kammerladerne fra Kongsberg er 16,8 mm.

Jeg er helt enig i at pipe, lås og kammerstykke ser ut til å ha mye til felles med hærens M1846 og at det ikke er usannsynlig at den kan være bygget på restdeler fra Kongsberg. M1846-deler som eventuelt må ha ligget igjen etter 1849 var utvilsomt av liten interesse for KV (selv om marinen anagelig benyttet seg av endel av disse). Den bakre delen av låskassen er helt forskjellig fra Kongsberg låskassene ved at den ser ut til å være avrundet i to plan, dette eliminerer likevel ikke muligheten for at den er basert på M1846 deler. Pipen virker for lang til at det er en marinevariant som ligger til grunn.

De militære hovedmodellene presenteres på http://www.geocities.com/trondwikborg/kammerladere.html

Trond

krutnarr

Hei.
Fikk i hus ei Petersenrifle her om dagen. Hadde vært morro om noen kunne fortelle noe om både bøssemaker og bøsse. Rifla er rettriflet, måler ca .600 over bommene (løpsdiameter) og har helstokk.:-D



 Den skal med tiden forhåpentlig se noe bedre ut.:lol2:

krutnarr

En liten oppdatering på restaureringen av bøssa er vell påkrevd.

Det er noen her på forumet som er virkelig gode på ei skikkelig restaurering. Det gir inspirasjon til å prøve seg så godt det lar seg gjøre. Etter at jeg har spikka og pusset på denne må jeg bare ta av meg hatten for runastav som viser veg og tryller frem "de herligste retter".:hungry: Det er sannelig ikke så lett.

Petersenbøssa har fått nytt treværk rundt låsen



Låsen har fått ny studdel.


Ennå mangler avtrekkerbøylen, men bøssa ellers begynner å ta form.


(Det finnes noen flere bilder på hjemmesida mi. Kan jo ikke fylle serveren til Øyvind med hva som helst ;-) )

runastav

Hei Knutknarr.
Flott arbeid mann;-) Og fin rifle, rettriflet ja da går den nok rett på:-)
Takker for at du blir innspirert av mine prosjekt, det er akkurat det jeg ønsker.Det må glade amatører til for og holde liv i disse gamle våpnene.Skal du hyre en proff til jobben (500-600kr?) timen så må du være stinn av penger for dette som vi baler med er håndtverk i rette forstand.Og for å få sagt det, mesteparten av de teknikkene jeg bruker har jeg lest meg til i bøker og blader opp gjennom årenes løp:-) Steven Bookout sier disse kloke ord, Keep the art of the longrifle alive!
Mvh Runar