Kronborg infanterimuskett m/1745/46/48/50/55.

Started by Acillevs, 19. February 2012 kl. 17:53:53

Previous topic - Next topic

Acillevs

Da jeg begynnte å interessere meg for gamle militære våpen,hadde jeg av litteratur kun Hærmuseets årbøker å forholde meg til.
Av våpen tidfestet ca 1750,kom jeg stadig over de sørgelige restene av de modellene som i Årboken for 1960 blir benevnt som modell ca 1748-1750 og 1755.
I boken til Aarum og Sægrov blir alle desse tre modellene regnet som varianter av en modell,approbert 22.oktober 1746,altså modell 1746.I Danmark blir samme modell benevnt som m/1745.
Dersom det er snakk om forskjellige modeller,hva er det så som er forskjellen på dem?Er det sideblikkets utforming,som kan variere en del,er det måten stokken er bearbeidet på,eller hva?
Kom med deres meninger om saken,legger ved bilder av et våpen som jeg ønsker å "modellfeste".

Trond

#1
Uten at jeg går i dybden (og sjekker riktigheten av det jeg skriver), mener jeg at du har en M1846 med "ny" stokk. M1750 og utover har (igjen tatt på husken) bare to skruer i sideblikket. M1755 har også marginalt forskjellige rørken og M1748 har et ltt annet kaliber enn M17746 (igjen på husken).

Stokken på M1746 "skal være" rikt utskåret, dette ble droppet i ca 1750.

Dette var da børsa som gikk på finn.no til en ikke helt ubeskjeden og betydelig overpris forleden? Godt over 30 lapper mener jeg det var??? Krutthornet vil jeg anta at er marokansk.

Acillevs

Da er det altså tale om flere modeller,1745/46 er vel den samme,og 1748,1750 og 1755.Jeg trodde også at dette var en 1746 som var skiftet stokk på,men den er adskillig slankere enn bjerkestokkene fra Kongsberg,så jeg ble litt usikker.
Stokken kan selvsagt vere skiftet i Danmark på slutten av 1700 tallet.

JanS

Det man bør merke seg med i omtalen av 14 lødige M/1748/1750/1755 i Hærmuseets Årbok 1960 er:
"Ved slutten av 1700 tallet ble en del av disse geværer avkortet og benyttet som eksersergeværer for skiløpere. Etter bestemmelse av 1841 ble de fleste av de gjenværende forandret til perkusjonstenning. En del ble også avkortet til Borgervæpningsgeværer".
I ettertid kan jeg også tilføye forandret til jaktgeværer av lokale børsemakere og bygdesmeder. Likeså har vi blitt vist her på forumet hvordan dagens tusenkunstnere og juksemakere/historieforfalskere "tilbakefører" alle disse perkusjonsvariantene til flint med forlengelse av kort pipe.

Alle tre nevnte modeller hadde skjæringer som mangler på nevnte gevær. Disse ble vanligvis fjærnet i 1841 med påfølgende svartmaling. Kan ikke se nok detaljer ut fra bildene på omtalte gevær, men antar fenghullet har blitt sjekket ut for plugg og nyborring. Det gis heller ingen opplysning om totallengde, vekt, pipelengde, sideblikklengde etc. hvordan disse kan skilles. De to sistnevnte har samme pipelengde på 104,5cm.

Sideblikket er M/1750, rørknene ser eldre ut med mer detaljer, likeså riller på løp, men lengden avgjør.

Så over til Forsvarsmuseets døllebajonettbok fra 1983. Sægrov undersøkte i kjente skrifter og samlinger. Han skriver om M/1746 døllebajonetten:"Bajonetten høver til eit 14 lødig, glattløpa infanterigevær med flintlås, som - med modikafisjonar - vart produsert på Kronborg Geværfabrik i 38.065 eksemplar mellom 1748 og 1765. Typen vart approbert etter ein prøve 22. oktober 1746. Dei geværa som (nevnt ovenfor) kan truleg alle reknas som variantar av M/1746".
Utestengt bruker. Ta informasjonen i innlegget med en klype salt. Admin.

Acillevs

Muskettens totale lengde er 144,5 cm,vekten er 4800 gram.Pipen er 104.5 cm lang,diameter ved kammerenden er 35,5mm,ved munningen,23,2mm,kaliber 19,2mm.
Den har de vanlige fire rillene ved kammeret og fire til,ca 25 cm frem på løpet,svansskruebladet er 62 mm langt.
Låsblikket er 180 mm og sideblikket 165 mm.Den har avdelingsmerking:S:S N:74:("N"en kan vere en "V").
Pipen er ganske sikkert urørt både med hensyn til lengde og fenghull.

Acillevs

Jeg er selvfølgelig interessert i å,om mulig,få avklare hvilken avdeling som har brukt dette våpenet.Jeg har i den anledning tillatt meg å låne et foto fra din side om 1746 muskettene,til sammenligning med et foto fra dette geværet.
Regimentsmerkingene har etter mitt skjønn tydelige likheter,spesiellt bokstaven før rodenummeret,dette "N" eller "V" lignende tegnet.
Avdelingsmerkingen på ditt våpen er identifisert som 1.Råbygdske kompani,Vesterlenske regiment,Rode(soldat) 11.
Det jeg synes er merkelig her er at regimentsbetegnelsen kommer imellom kompani og rode,det vanlige er at man begynner med største enhet og ender opp med rode/soldat.
Kan det vere en mulighet at tegnet er en "N",for "nummer",elleve på ditt gevær og 14 eller 74 på denne?

JanS

Oppgitte totallengde, pipelengde, låseblikklengde og sideblikk stemmer med M/1750. Det som ikke stemmer er vekten på 4,8kg som er 120g tyngre, selv om ditt gevær mangler begge remfestebøyler og har fått fjernet skjæringer (Det er kanskje derfor at svansskruebladet ligger over treverket ). Dette medfører et enda tyngre gevær. Antar at ditt gevær har både bremsefjær og låsefjær for ladestokk. Denne vektforskjellen kan tilskrives en ikketilhørende/uoriginal ladestokk. Antar også at det er en original bøkekolbe.
Utestengt bruker. Ta informasjonen i innlegget med en klype salt. Admin.

JanS

Om M/1750 14 lødig (18,3mm) infanterigeværet skriver Hærmuseet:"HM har ikke noe originalt eksemplar av denne modell, men har eksemplarer med flintelås som er blitt avkortet til eksersergeværer, og eksemplarer hvor bare låset er blitt forandret til perkusjonslås.
Omtalte gevær mangler skjæringer,kolbe er svartmalt, har tyngre vekt og større kaliber 19,2mm. Jeg må nok konkludere med at geværet er sammensatt av en perkusjonert kolbe og andre deler som sies å være originale. Lærdommen må være at man skal være forsiktig med kjøp av såkalte originale fintlåsgeværer. Husk at blant våre tidligere samlere, mer en 100 år tilbake i tid så var der også tusenkunstnere/juksemakere, som vi nå strever med å forklare.
Utestengt bruker. Ta informasjonen i innlegget med en klype salt. Admin.

Acillevs

Konklusjonen er registrert,dog bemerkes:
Med all respekt for tidlegere rustmester Ole Nielsen sitt arbeid med
registrering og klassifisering av våre gamle militære håndskytevåpen.må man ha med seg at dette var et imponerende pionerarbeid,men ikke en uforanderlig fasit for all ettertid.Et sentralt spørsmål i den sammenheng er hvor mange eksemplarer av den musketten som jeg velger å kalle M/1746 (1748/50/55) han hadde til disposisjon til sitt arbeide?Våpenet som er nummerert som Nr:1 i Årboken for 1960 har en pipelengde på 1036 mm og et sideblikk med bare to skruehull.Hvor mange M/1746 med pipelengde 1036 mm er registrert?,uten at det har avgjørende betydning skal man merke seg at også på denne er ladestokken 104,5 cm.
Stokken på musketten i denne tråden er ganske sikkert ikke "perkusjonert og svartmalet",da dette er et flintlåsgavær,det er ikke svart maling på stokken og ved nøyere ettersyn kan man ennå se de dypeste restene av den orginale skjæringe,over låseblikk og sideblikk,den er også stemplet to steder,bak svansskruebladet og bak bøylebeslaget,av desse kan bare det første bak bøylebeslaget tydes,det er en B,ganske lik den på M/1740 rytterpistolens svansskrueblad.
Siden mitt forrige innlegg har jeg vert til Eid.Som et forsøk på å frembringe ytterligere informasjon i denne tråd vil jeg få publisere noen data fra ytterligere 10 eksemplarer av M/1746 på Nordfjord magasin.
To av desse var sivilt ombygt og blir kun tatt med under kalibersummeringen
For å ta stokkene først,fem med sorte bjerkestokker,to med orginale bøkestokker,den ene med dråpeskjæring intakt og en (orginal svensk) bjerkestokk.
Låseblikkene varierte mellom 17,5 og 18,5 cm
Sideblikk:To av geværene har sideblikk med tre skruehull,denne type anser jeg for å vere eldre enn de med to skruehull,og er muligens et restparti,da lignende sideblikk er brukt på eldre modeller fra 1730-40 årene.
Fem av geværene har sideblikk med to skruehull og et gevær har S-sideblikk med to skruehull.
Fire musketter har lang kolbehals og fire har kort kolbehals,geværet i denne tråden har lang kolbehals,den med orginal skjæring i Magasinet har den korteste kolbehalsen av alle i denne vurdering.
Vekten er ikke tatt med,da vekt ikke var tilgjengelig på stedet,likevel skal man vere oppmerksom på at vekt på identiske våpen fra denne periode kan variere mye,eksempelvis bajonetten til M/1774,den veier fra 350 til 520 gram.
Så til løpene:Ett av geværene var forandret til eksersergevær,så orginal pipelengde kunne ikke fastslås.
De syv andre har uavhengig av alle andre faktorer en pipelengde på 104,5 cm.
Kaliberet var for de vurderte geværene som følger:Ett var 18,9/to var 19,2/to var 19,4/et var 19,5/to var 20,0 og ett på 20,5 mm.Det siste var dog trolig en eldre pipe som var gjenbrukt.
14 lødig/18,3 mm er kun et tall i en tabell,det er noe de fleste er klar over.Gamle våpen som har hatt en lengre brukstid,vil alltid ha ett større kaliber enn tabellen,som følge av bruk og slitasje.
Det ble innledningsvis bemerket at prisen for dette våpenet ble noe høy,dersom dette er en modell som Forsvarsmuseet ikke har i sine samlinger,vil jeg si det er verdt prisen.
Da jeg nå har konstatert en ganske vilkårlig blanding av låseblikklengder,innenfor 1 cm avik,kort/lang kolbehals,sideblikk med to og tre skruehull,vilkårlig kaliber,men med en konstant pipelengde på 104,5 cm(40 tommer),er det min konklusjon at det er tale om en modell,M/1746(Dansk  M/1745),
med endel nyanser med hensyn til både produksjonstoleranser og estetikk.
Kort/lang kolbehals kan ha så enkel forklaring som at man vil ekskludere en skjemmende kvist i emnet til stokken.