Dagen i dag 12.desember

[Tinytim]

Denne lille notisen hver dag gir masse interessant lesning, og i går var det om kammerladningsgevær M/1842 hvor Scheel og Gregersen sto bak konstruksjonen. Gregersen var den som konstruerte låsen og jeg har et våpen hvor det er gravert inn N.Gregersens Invention 1839. Jeg vet ikke bakgrunnen for hvorfor det er merket sånn men kanskje den er brukt på en utstilling e.l. Det finnes et par våpen med lignende merking på Arme Museet i Stockholm.

[Øyvind F.]

Børsemaker Niels Gregersen merket trolig våpnene sine slik fordi han anså seg som eneoppfinner av det norske kammerladningsgeværet.

Gregersens samarbeid med geværkommisjonen av 1837 begynte slik: Kommisjonen slet med å konstruere en kammerladningsmekanisme som var god nok. Kaptein Scheel oppsøkte Gregersen – som på den tiden var ansatt som militær børsemaker i tillegg til å drive sitt eget børsemakerverksted – og bestilte en pistol som kunne lades bakfra med et bevegelig kammerstykke som skulle føres fremover ved hjelp av en krumtapp på samme måte som Løbnitz' karabin. Gregersen påsto at Scheel ikke hadde gitt ham noen som helst instruksjoner eller tegninger – det var altså han selv som hadde konstruert pistolen. Ideen var basert en bakladningsmekanisme han hadde tegnet i 1833 som elev på den norske tegneskole.

Pistolen befinner seg i dag på Forsvarsmuseet: https://digitaltmuseum.no/011022699412/kammerladningspistol-22-lodig-scheel-forsok

Gregersen konstruerte låsen som vi kjenner på kammerladningsgeværene i dag noe senere.

I 1840 søkte Gregersen patent som eneoppfinner på kammerladningsgeværet – visstnok uten at geværkommisjonen var klar over det. Patentstyrets dokumenter viser imidlertid at Gregersen fikk avslag på søknaden med den begrunnelse at den egentlige oppfinneren var artillerikaptein Scheel. Etter dette ble Gregersen selvsagt utelukket fra det videre arbeidet til geværkommisjonen.

Gregersen kjempet hele livet for å bli anerkjent som den egentlige oppfinneren – og ikke minst få økonomisk kompensasjon. Så sent som i 1851 var saken hans oppe i Stortinget, men også da led han nederlag.

Striden mellom Gregersen og resten av geværkommisjonen blir selvsagt viet en del plass i boka jeg holder på med.

[Tinytim]

Jeg tror ikke alle våpnene ble merket på denne måten, det er flere maken til min i private samlinger og ingen av dem er merket på den måten. Den eneste jeg vet om er den i Stockholm, den er helt lik min og er merket nummer to, min er nummer en. Den du viser til har jeg kikket på og den har en annen lås, mere lik Løbnitz sin,er vel den som er beskrevet som Scheel's beltepistol, og den er ikke merket med Gregersen. De kjente pistolene som trolig var med i prøvene hadde feste for skulderstokk og hadde en del forskjeller på lås og løp, riflinger m.m

[Tinytim]

Låsen på min, en perfekt liten lås maken til de første geværene

[Øyvind F.]

Den som kalles Scheels beltepistol ble laget av Gregersen sommeren 1838. Scheel hadde ingen kunnskaper om å fremstille våpen, men han hadde mange ideer som han måtte ha hjelp til å sette ut i livet. Like etter ba geværkommisjonen Gregersen om å lage et kammerladningsgevær og en riflestusser med kammerladning. Begge disse er merket med «N. Gregersen Inv.» Disse hadde samme lås som pistolen.

Gregersens lås med utvendig slagfjær som vi kjenner den i dag kom i 1839.

Pistolene med løskolbe ble kalt stusserpistoler, men det var også en del beltepistoler uten løskolbe. Dersom din pistol er merket nr. 1 kan det være en av prøvepistolene som ble brukt under skyteprøvene i 1839. Tre av beltepistolene hadde nummer 1. To hadde fire rifler, en åtte. Den ene av de med fire rifler var merket med et kryss på bøylen.

Pistolene hadde kun nummer 1 og 2, mens en var unummeret. Opplysningene er hentet fra Geværkommisjonens rapporter som finnes på Riksarkivet.