M1818 kongsberg flintlås pistol, 200 års jubileum

[Trond]

Jeg ble tilbudt en påstått 'M1818' pistol i flint for endel år siden. Det var slått inn KONGSBERG VF i bakkant av venstre side av pipen, den var utstyrt med svanehals hane og fengpannen var i stål. Kongsberg VF var slått inn med en temmelig liten font, tatt på husken ca 7 pkt.

Sett med mine øyne var dette en svensk M1807 reparasjonsmodell som noen hadde slått inn Kongsberg VF på og jeg bedømte den nord og ned. Pistolen var utstyrt med en del regimentsmerking, noe som overhode ikke er 'mitt bord'. Denne merkingen påstås å være norsk.

Pistolen ble etterhvert solgt/byttet bort (til en annen samler) som begynte å 'forske' på dette. I følge ham ble fengpannene i messing erstattet med fengpanner i stål i 1824 og det ble produsert 712(?) eks eller muligens 712(?) par av denne pistolen frem til 1827.

Jeg har tatt veldig feil før og jeg kommer sikkert (forhåpentligvis) til å ta veldig feil flere ganger fremover (leve lenge), men i 'boken min' kan det umulig ha blitt produsert som mange eller over så lang tid - da hadde vi samlere funnet flere av dem.

Min kompetanse innen svenske våpen er mildest talt beskjeden. Men M1807 var en temmelig lang pistol, M1809 var en kort pistol - dog med C-hane. Denne hanen kom visstnok på 1807 modellen fra 1808 og utover (jeg er litt på gjyngende grunn her). Når Norge bestemmer seg for å lage et antall M1807 i norsk utgave først i 1817 eller 1818, finner jeg det helt ulogisk at de tar utgangspunkt i den opprinnelige M1807 reparasjonsmodellen, men at hanen fra 1808 må ha vært den de tok utgangspunkt i. Og da dukker spørsmålet opp, hvorfor denne avlastningsskinnen? Den svenske varianten hadde den ikke, men hadde da allerede vært i bruk i nærmere ti år, antagelig uten problemer. Det er ikke engang i nærheten av å være logisk.

[JanS]

Det er ikke til å undres over at nettopp velbeslåtte Trond med sin store samling har blitt tilbudt en forfalsket M/1818. Gode forfalskninger går på runder blant samlere. Blir de avslørt så omarbeides de og kommer ut igjen etter en del år i en "oppdatert versjon". Forfalskere er ingen dumskaller for de følger nøye med teknisk, men som oftest avslører de seg selv med sine "nyvinninger". Omtalte forfalskning ble presentert i 2003. I 2004 utkom Rolf Rasch-Enghs bok "Våpen i Norge 1550-1940" hvor prisvurderingen på en M/1818 var satt til 100-tusen! "Forskeren" på M/1818 med stålfengpanne har kanskje en av de 712 kjente for salg siden ingen andre enn kanskje ham har kjennskap til disse. Trond påpeker igjen sitt problem med å forstå at den svenske flinthanen M/1807 skulle forandres med noen avlastningsskinne etter ti års bruk uten noe problem, mens avlastningsskinnens venner forholder seg tause.

[JanS]

Det ser ut som trådstarter har fått tak i en avkortet eldre svenske under tittelen Svensk flintlås pistol 18.2. Han opplyser at den "minner mye om M/1807 men mangler skinne for å skru på løskolbe". Kanskje er det en lang senere utgave med vinkellåsblikk
av denne som er utgangspunktet for juksepistolen M/1818. Se HAFs bilde 3 av 6 fra 9.1. Her ser det ut som anslagsjernet for løskolben ikke er sentrert med svanskruebladet. Anslagsjernets nedre del er sentrert mot kappebeslaget og dermed så må anslagsjernet ha blitt montert sjeivt.

[Trond]

Etter å ha samler på DkN og Kongsberg i mer enn 50 år, begynner det å bli stadig vanskeligere å finne noe jeg ikke har fra før. Jeg har derfor begynte å lete etter ting som 'ikke finnes' og ting som 'burde finnes', men som ikke er beskrevet i litteraturen.

Dette har etter hvert begynt å gi resultater. Jeg har funnet meg en Jarmann karabin, en grenadermerket sabel med hulkil fra 1748 (hvilket jeg opplever at understreker at M1753 kun er en infanterisabel) samt litt annet snadder.

Noe jeg lenge har lurt på har vært hvilke bajonetter det var de høye herrer hadde tenkt på å bruke på M1821 jegerriflen? Med utgangspunkt i at de danske jegerriflene neppe ble sendt til Norge med 100-vis av ekstra bajonetter og at de i praksis knapt noensinne så bruk, har jeg alltid lurt på dette. Da jeg kjøpte det meste av samlingen etter Ulf Lamer for noen år siden - og der fant jeg svaret.

I Hærmuseets årbok fra 1951/52 står det at M1829 pistolen kun eksisterer som brendte rester, trist, men leit. På den annen side var det nok av disse restene til at de kunne beskrive i detalj hvordan pistolen måtte ha sett ut:



Da jeg kjøpte samlingen til Øystein Stie var det en pistol der som definitivt ikke var en M1831, men den var nesten veldig lik. Løskolben passet nesten på en M1831, men overhode ikke på en svensk M1820. Og pistolen var helt uten stempler:



Bajonetten på bildet har rikasso på klingen og Kongsberg platen fremfor vikling på grepet. Og den er fullstendig uten merking - et modelleksemplar. Kongsberg hirshfängeren ble produsert i 1827/28 og ut fra det antallet vi samlere finner av dem, er det sannsynlig at det ble produsert 3-400 av dem. Men, ble samtlige produsert som bajonetter og deretter bygget tilbake til hirshfängere? Dette finner vi muligens aldri svaret på. Men jeg sitter antagelig med modelleksemplaret av bajonetten.

På bildet er det pistolen til venstre identisk med beskrivelsen av restene etter de brendte i årboken, men den mangler stempler. Den til høyre er en 'vanlig' Kongsberg M1831. Løskolben til den antatte M1829'en passer nesten på en M1831, men ikke helt. Men den passer overhode ikke på en svensk M1820. Er dette en 'gjenlevende' M1829? For de spesielt interessert - svanseskruen er avrundet og møter ikke den avrundete skinnen for løskolben på M1829. På M1831 møtes disse og de er ikke avrundet.

Så, hvorfor dette helt irrelevante innlegget her? Etter min hva jeg tror, ble det antagelig produsert 50 par av M1818 pistolen. Hittil har to-tre av disse dukket opp. Det har dukket opp én av antagelig én mulig Kongberg hirshfängerbajonett, én av én mulig Kongsberg M1829 pistol, én av muligens flere M1848 grendersabler etc. Jeg regner ikke med at det blir meg som finner en original M1818 i flint, men jeg håper virkelig at den dukker opp i min tid.

[JanS]

Igjen så viser Trond flotte bilder fra sin unike samling av de første Kongsbergpistolene og en hirsjfengerbajonett med messingplater ala Kongsberg. Kan denne være til en av Sjøkadettkorpsets 30 geværer av M/1818? Selv har han ingen M/1818 flintlåspistol, men kanskje svenske M/1807 som ble kopiert kan være en representant i samlingen å vise til. Dette må være mye bedre å ha enn omtalte juksepistol. Krutnarren har på si hjemmeside en perkusjonert M/1807 som viser hvordan et urørt anslagsjern M/1807 skal være med festeskruer. Dette bør sammenlignes med samme på bilde 3 fra juksepistolen.

[JanS]

Så litt historie om det første  tiåret da M/1818 flintlåspistol ble produsert. Bergmester og direktør Poul Steenstrup var våpenfabrikkens anlegger og bestyrer i startperioden 1814-1824. Fra juli måned i 1814 føres en felles lønningsliste for det nye stanghammeranlegget ved jernverket og våpenfabrikkanlegget.  I august 1814 ble det innsendt fra det norske jegerkorps en prøverifle med hirshfengerbajonett og tilbehør som måtte lages i så stort antall som fabrikken tillot. I følge Steenstrup skulle man klare å produsere 9 rifler med bajonetter per dag. Det ble innkjøpt skjefteemner fra bøndene i området høsten 1814 med 450 stk. og i løpet av 1816 og 1817 ca. 2000 stk. Fra september 1814 føres egen lønningsliste for våpenfabrikken. I årene 1814, 1815 og 1816 var henholdsvis gjennonsnittlig 33, 29 og 27 arbeidere på denne. Steenstrup ansatte bøssemakeren ved det Nordenfjeldske Infanteriregiment dannebrogsmand Ole Bronn som var rustmester  i den samme periode selv om han ikke tiltrådte stillingen før januar 1815. I det året hadde fabrikken ansatt 9 børsemakerlærlinger. Det ble opplært 3 låsmakere og 2 skjeftemakere. De maskinene våpenfabrikken hadde i sin første tid var få og enkle. Vannhammere, boremaskiner, 1 riflemaskin laget i 1818, 1 kolbemaskin samt slipesteiner og polerskiver. Maskinene var for det meste av tre og laget på jernverkets snekkerverksted. Fabrikken hadde mange oppstartsproblemer av forskjellig slag. Det verste var dårlige økonomiske forhold som hersket i landet. Det medførte at arbeiderne fikk lønn i naturalia og for å skaffe penger måtte opparbeidete våpen som hadde blitt  lagret i Drammen selges på tvangsauksjon for å dekke skattekrav. Messingarbeidet som fengpanner og platemessing til geværbeslag ble innkjøpt i noen utstrekning fra Sandsvær. Likeså et mindre antall bajonettbalger fra samme sted og fra en salmaker hvor alt ble levert i 1817. Høsten 1814 ble det nok skjeftet en del bajonetter, men det drog ut med de lovte  militære leveranser til jegerkorpset. Det foreligger derfor ingen leveranse fra fabrikken før i 1818 og 1819. Da fikk sjøkadettkorpset i Fredriksvern 30 geværer med bajonetter og tilbehør og 30 sabler med tilbehør. Samtidig fikk militærdepotet i Kristiania 50 par pistoler av den såkalte M/1818 flintlåspistol. Hvilket gevær med bajonett fikk sjøkadettkorpset? M/1818 ala M/1821 som vi så avbildet med marinens perkusjoneringstennkloss  i en annen tråd som jeg svarte på? I tillegg rammet flere flommer fabrikkanleggets vanndrevne maskiner hvor særlig slipeanlegget ble hardt skadet. Dette medførte en forsinket våpenproduksjon av skyte- og blankvåpen. Av blankvåpen slet fabrikken med klingespenst i sabelproduksjonen. Et annet problem var lærlingeordningen hvor ikke alle hadde den samme arbeidsmoral og yrkesstolthet. Alt våpenarbeid foregikk etter modeller som medførte at mye arbeid ikke ble godtatt og dermed vraket. Kanskje opp/ned merkingen på løp av M/1818 flintlåspistol og jegerrifle M/1821 kan skyldes slarv, men ble godtatt siden det ikke gikk ut over sikkerheten ved bruk. Fabrikken holdt på å gå konkurs siden jegerrifla ikke ble innkjøpt som lovet. Vrakdeler medførte et stort tap for fabrikken selv om den enkelte måtte erstatte sine arbeidsfeil. I mai 1821 fant prøvekommisjonen ved besiktigelse av 400 rifler og i oktober av 200 rifler så mange uoverenstemmelser mellom riflene og instruksens bestemmelser at de måttte innberette saken.Det var særlig pipene og skjeftene det gjaldt. M/1821 rifla hadde problem med for tynt pipegods slik at pipa bøyde seg ved prøveskudd, men det ble retttet på med tykkere pipe.  I løpet av 1822 så ble 481 rifler godkjent og avsendt og konkurs ble unngått tros mindre feil.  Prisen var 15 spd. pr stk. Av sabler ble ingen avlevert hovedsakelig på grunn av slipeverkstedets ødeleggelse ved flom, men et par hundre sabelklinger for ridende artillerister og ridende jægere med tilhørende skjeder hadde blitt satt i arbeide. Utenom de leverte våpen ble 50 stykk floretter produsert til marinen i 1823. Fabrikkens drift i 1824 medførte produksjon av prøvegevær til ny model. For å kunne sette sabelproduksjonen i gang ble en smed sendt til Eskildstuna i 4 mnd for utdannelse i klingesmiing og hærding.Sønnen S.C Bronn etterfulgte faren som rustmester i kort tid før han sa opp og dermed ble Enger ansatt som midlertidig rustmester til april 1824. Da ble svenske Malmberg  ansatt som rustmester og driften ble mer fabrikkmessig. Under hans ledelse ble arbeid etter chabloner innført istedenfor etter model. Dette var uvant i begynnelsen men medførte færre kassaksjoner på grunn av arbeidsfeil . Arbeidstyrken ble nå øket til 34 mann slik at fabrikken kunne levere 36 piper månedlig.

[JanS]

Da jeg svarte Svartkrudt første gang så hadde jeg glemt forfatterens artikkel om M/1818 pistolen i 2003 årboka. På grunn av min tidligere kjennskap til pistolmodellen syntes jeg  artikkelen med bilder var spekulativ og lite tillitsvekkende og derfor ble den nok lagt bak i minnet. Mine første innlegg medførte mye pepper, men så stilnet kritikken og det viste seg at jeg ikke var helt alene om at omtalte M/1818 er en juksepistol. Litt historikk fra Kongsberg Våpenfabrikks første 10-år kan også kanskje hjelpe til i den videre diskusjon av omtalte pistol. For de som er interessert i denne diskusjon så  anbefaler jeg at de leser seg opp på artikkelen "Rytterpistol M/1818 – Kongsberg Vaapenfabrik", side 43-59 i Norsk Våpenhistorisk Selskap's Årbok 2003. Flere vil kanskje få seg noen felles tanker eller aha-opplevelser, og de krever ingen teknisk viten, som de vil dele på forumet under den kommende gjennomgang.

[JanS]

Da håper jeg at de interesserte i denne tråden har fått tid til å lese seg opp på artikkelen fra 2003 årboka. Er der noen som la merke til noe i artikkelen som de vil dele med andre før min gjennomgang.

[JanS]

Fra forfatterens historiske gjennomgang kan vi merke oss følgende. I 1818/1819 leverte Kongsberg Vaapenfabrikk 50 par rytterpistoler i flintlås med løskolbe til Militærdepoet i Christiania. Forbilde til M/1818 pistolen var den svenske rytterpistolen M/1807. Det er ikke kjent hva som hendte med de 50 parene M/1818 flintlåspistoler med løskolber. Hittil har det heller ikke vært kjent noen pistol M/1818 i flintås. Kjent er bare noen sivilt perkusjonerte M/1818. De to mest kjente er på Forsvarsmuseet og beskrevet i Hærmuseets Årbok 1951-52. Begge er innlevert til Hærmuseet i 1912 av hoffstallmester Georg Sverdrup og har nummer 11 og 19. I årboka beskrives en som flankør og en som studser uten noen henvisning til hvilket nummer. Begge har innslått Kongsberg V. F. på bakkant av løpets venstre side. Videre er det kjent en tilsvarende med nummer 4 i privat eie som ikke er tilgjengelig for besiktigelse. Forfatteren kjenner også til to forskjellige varianter av mer militær preget ombygginger. Den ene er uten merkinger på låsblikket/låsen og har nummeret 48 med stemplene PØ og AG på bakkant pipe, men uten synlig Kongsberg V. F. Denne pistolen er heller ikke tilgjengelig for besiktigelse. Den andre har innslått K med krone på pistongklossen og låsblikket, og har et for utydelig innslått nr. til at det kan leses, men har inslått Kongsberg V. F. på løpet.  Nummeret vises på øverste bilde side 55 og for meg ser det ut til å være 25. For begge disse mer militært pregede variantene er der ingen utvendige synlige rester etter fengpannen i messing som finnes på både nummer 11 og 19 i Forsvarsmuseets eie. Dermed har forfatteren bare "tilgjengelig" Forvarsmuseets to eksemplarer og en i privat eie av militær type. Avslutningsvis av sin historiske gjennomgang så antar jeg flere har merket seg setningen:"Det hevdes fra samlerhold at det har forekommet forfalskede eksemplarer av M/1818 i flintelås på markedet i Norge."

[JanS]

Det har gått lang tid med mange visninger siden 22.4. Derfor antar jeg at ingen har noe nytt å bidra med. Man kan undre seg på hvilken kvalitetssikring det var på forfatterens artikkel  "Rytterpistol M/1818 – Kongsberg Vaapenfabrikk" før den kom på trykk i NVS's Årbok 2003. Et spørsmålstegn i teksten hadde vært på sin plass ut fra feil på pistolen som forfatteren må ha sett, selv om han skriver: "Rundt 2001/2002 dukket det opp i Norge en flintelås-pistol som var ganske preget av alder, rustangrepet og var "helt svart" ifølge forrige eiers beskrivelser. Pistolen ble pusset opp (antakelig sandblåst) - og dermed ble det avdekket at pistolen var merket Kongsberg V. F. Da forrige eier overtok pistolen - var øvre del av hanen brukket – og slagfjæren var borte/ødelagt. Primo 2003 overtok jeg pistolen - i ferdig restaurert stand".  Alle som har restaurert vil nok reagere på å lese disse linjer og få sine tanker. Særlig hvis de kom over en slik påstått sjeldenhet for salg, som selv ikke Forsvarsmuseet hadde. De ville ha åpnet opp pistolen for å kontrollere dens indre. Deretter hadde det vært naturlig å kontakte Forsvarsmuseet for et møte for å sammenligne og ta detaljbilder med de eneste to kjente og beskrevne M/1818 /sivilt perkusjonerte pistoler. Forfatteren velger en annen strategi og man må undre seg hvorfor.

[Øyvind F.]

Du har nå de seks siste innleggene i denne tråden og ingen viser noen interesse for å diskutere med deg. Dersom du vil diskutere med deg selv må du gjerne det, men finn et annet forum.

[Yelman]

Som eier av KV M/1818 nr.1 (flankør) blir jeg ganske provosert av at det går an å spre såpass mye usannheter og synsing uten at dette er rotfestet i faglig dokumentasjon. At man også trekker inn Arne Gunneid i argumentasjonen omkring A.G sier egentlig alt...
 
Dette våpenet har gjennomgått en meget nitidig prosess pover lang tid hvor også sentrale personer innen NVS har fungert som "djevelens advokater" for å sikre så korrekte beslutninger som mulig ifm restaureringsarbeidene. Dette inkluderte grundig sammenlikning med svensk 1807.

Men la meg benytte anledningen til, for første gang overhodet, å identifisere hvem A.G egentlig var. Dette fremkom ifm med en dialog mellom undertegnede og Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum januar 2018. Dokumentasjon; Kongsberg Jernverks Manntall 23.03.1824 samt Kirkebok for Kongsberg nr.4 side 161b. A.G er Anders Gjermundsen som arbeidet ved jernverket og senere KV som smed eller som det skrives ..."den siste tid som Mestersmed". Anders ble døpt 27.04.1767 og var da 58 år i 1824.

Når det gjelder P.Ø så har jeg en gryende mistanke om at dette kan være en svensk smed da KV slet veldig med kvaliteten de første årene. Han finnes ikke i jernverkets manntall for 1824. Muligens vil vi finne denne karen i lønningsregnskapet for KV etter 1824. Og da nærmer vi oss et nytt område for videre forskning - når ble disse våpnene egentlig produsert. Arbeidshypotesen til undertegnede er at når vi vet mere om P.Ø så vil vi kunne snevre dette inn mer presist da det er mye uklart knyttet til hva KV egentlig gjorde de første årene og hva flommen i 1822 første til av forsinkelser.

Og er det ikke nettopp denne type forskning som er selve drivkraften i vår interesse for  industrihistorie...

[Svartkrudt]

Fant denne her på digitaltmuseum.no

Dessverre i veldig dårlig stand men ser den er ikke omgjort fra flintlås til perkusjon men mangler dessverre låsen kanskje den ligger et sted enten på et museum eller i en skuff et sted uansett gøy når nye eksemplarer dukker opp

https://digitaltmuseum.no/0210211499394/pistol