Miniekule til Gevär 54 (Ikke spesifisert)

av Torgeir, onsdag 6. november 2019, kl. 18:04 (15 dager siden)

Hei.
Noen av dere vil kanskje huske soga om hvor vanskelig det var for meg å få importert denne her fra nettauksjonen i Sverige nå i vår.
[image]

Et riktig vakkert våpen er det, og etter at jeg kurerte den for verdensmestertittelen i hardt avtrekk oppfører den seg pent. Den er så lang og tung at det er vanskelig å vingle så mye med den. I går fikk jeg denne skiva stående dfs-style på femti meter.

[image]

Dette er skutt med fast muskettsikte og rundkuler på .690 i spyttpatch på .025 tommers tykkelse. 86 grains Wano P med filtpropp over. Skyter jeg med anlegg holder det aller meste seg innenfor nier-ringen.

[image]

Som man vil se er siktemidlene noe rudimentære.

Men jeg vil jo gjerne ha minie-kuler for å kunne ta ut langdistansepotensialet jeg tror finnes i denne deilige kanonen. Jeg har kjøpt noen fra Sixgun i Sverige, og i katalogen er det oppgitt at de skal være laget spesielt for Gevär 54.

[image]

På femti meter går disse kulene enda et hakk bedre enn rundkulene på femti meter, for her blir midten på svarten stort sett borte etter sju-åtte skudd med anlegg.
Skuldra kjenner det også i betydelig grad. Tror de veide over 700 grains.
Men ute på hundremeteren er det en helt annen historie. Jeg har hatt problemer med i det hele tatt å få dem inn på skiva, men en gang klarte jeg å plassere to hull med en halvmeters mellomrom. :klohode:
Til hundremeteren har jeg prøvd å bruke det svært høye messingsiktet som sitter midt på pipa, og som jeg vrir vekk når jeg skyter på femti meter.

[image]

De dårlige resultatene kan ha LITT å gjøre med at kula er .732 i diameter, mens pipa har .724 mellom bommene og .740 i riflene. Grovt målt med mikrometer. Har ikke fått tak i grovt nok skyts til å få slugga løpet helt nøyaktig.
Altså må kula denges nedover de første centimeterne, og det er jo ikke slik minie skal fungere.
(Før noen foreslår å gå opp i ladning for å få skjørtet i kula til å fylle riflene helt ut, vil jeg opplyse at skulderen i så fall vil måtte polstres kraftig for liggende skyting.Jeg hadde lett migrene etter forsøkene jeg her omtaler.):hrmf:

Jeg kunne naturligvis prøve å size dem ned ti tusendels tomme, men på ikke spesielt lang sikt vil jeg mye heller ha ei støpetang i stedet for å betale dyrt for kilovis med svensk bly sendt i posten.

Jeg har kontaktet mesterskytteren Johan Karlsson som har en far som lenge skal ha hatt nordisk rekord i minie med denne typen gevær. Karlsson har forklart at faren brukte ei kule støpt av ei tang kjøpt i Tyskland på slutten av åttitalet. Den er ifølge Karlsson 18,53 millimeter, (altså kaliber .729) og 630 grains. Og han har også vært så vennlig å sende disse bildene:

[image]

[image]

Ut fra disse bør det gå an å få tegnet en profil og få sendt en bestilling til en dertil egnet produsent.
Med dette finnes i alle fall to betenkeligheter. Den ene er at diameteren også for denne synes så stor at den vil måtte bankes ned de første centimetrene, men det er jo bedre at den er for stor enn for liten. Man kan jo bare bestille den så den passer ens eget gevær.
Det andre er at vante fjellfolk (i form av en viss jeger ved navn Justnes), har en formening om at kula kanskje ikke er "mlaic-approved" fordi den mest av alt ligner en semi-wadcutter.

Vante fjellfolk har også forsynt meg med en avfotografering fra Alms "Bibel" hvor disse geværene og kulene er beskrevet:

[image]

Det er altså nummer fem på bildet det er snakk om. Alm skriver at kula har en diameter på 17,76 mm, var 32 mm lang og veide 50,19 gram. 17,76 mm er det samme som snaut 70-kaliber, og kula er følgelig ganske annerledes enn "Karlsson-kula" både i form og størrelse.
Noen som har noen gode ideer, lure meninger eller nyttige erfaringer å dele?


Hele tråden:

 RSS på tråd

powered by my little forum