Gamle dager (Litt på siden)

av olav, mandag 3. desember 2018, kl. 18:10 (11 dager siden)

Holder på med en beretning om krigen i 1807-14 . Finner lite om proviantering i styrkene da bortsett fa de magre rasjoner i 1807 . Hvor kan jjeg finne opplysninger om det ?

Jeg vet at skiløperne var satt opp medrifler men hva var lødigheten på de eller kaliber og fabrikat. Mesteparten av hæren var vel væpnet med utgamle musketter fra danskene .

Var regimentene oppsatt med børsemaker .


Jeg har sagt til flere at jeg gir meg nå med diesett etc og de ler . Men det er alvor har holdt på siden 1972 og har vel fylt markedet med uslitelige diesett og ikke slitesterke hylser.
Jeg er nå 72 år og pensjonist forlengst og familien har mast på meg at jeg må nå avslutt dette .
Den siste tiden har jeg solgt ut uavhentede og ukomplette diesett til en rimelig pris har tre igjen

Men jeg kommer til å følge med på Svartkruttnett .

Personlig bilde

gamle dager

av Mr. Pitt @, Minnesund, tirsdag 4. desember 2018, kl. 07:10 (11 dager siden) @ olav

Dette er vel den krigen som kaltes for kanonbåtkrigen mellom Norge og England.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kanonb%C3%A5tkrigen

forsvaretsmuseer.no/content/download/10912/77148/file/Kanonbåtkrigen.pdf

https://www.google.no/search?q=krigen+i+1807-14&oq=krigen+i+1807-14&aqs=chrome....

--
Old gunfighters never die, we just go on smellin like black powder.

gamle dager

av olav, tirsdag 4. desember 2018, kl. 14:01 (10 dager siden) @ Mr. Pitt

Takk mr Pitt , vet om kanonbåtkrigen men er mere inntressert hærens tilstand i 1807 og utover . Vet at soldatene i bivuiakk fikk utdelt rasjoner men lurer på hvordan det generelt var med proviantering .

Vet at skiløperkompaniene var oppsatt med rifler men vet ikke lødighet -kaliber på disse . Skulle gjerne visst noe om det .

Og igjen var regimentene oppsatt med børsemakere .

Uniformene davet jeg var meget slitt og vil gjerne vite hvor jeg finner noe om det hvordan uniformene var og sammensatt og støvler .

gamle dager

av Tinytim @, onsdag 5. desember 2018, kl. 22:33 (9 dager siden) @ olav

Det står ganske mye om krigen 1807-1814 i en bok som er skrevet av Oberst H.Angell, det er beskrevet en god del om tilstanden til soldatene og forholdene de levde under. I årboka fra 2004 fra Dansk Våpenhistorisk er det også en stor artikkel om skiløperkompaniene med god beskrivelse av bl.a våpnene deres. De fleste riflede skiløper- og jegerrifler hadde kaliber mellom 21 og 23 lødige. Den eneste som det er noe usikkerhet om vedr. kaliber er skiløperriflen M/1711, den finnes trolig ikke i orginal kaliberet, men bare som omgjort til tapprifler.
[image]

gamle dager

av olav, fredag 7. desember 2018, kl. 08:58 (8 dager siden) @ Tinytim

Har boka til Aal men det står ikke noe om det e en forsyningsnemnd ut fra depotene og hva de har der .

Geværene il hæren var dårlige gamle fra Danmark og en måtte vel ha med seg børsemaker på ferden . Er ikke lett å finne ut blandt annet det med logisikk av proviant ogslikt samt ammunisjon . Leste at guta fikk utlevert kuler som de mått tygge på for å få de til å passe i børsa .

Det norske kruttet var dårlig men svenskene fikk vel fra UK .

Personlig bilde

gamle dager

av Øyvind F. ⌂ @, Bergen, fredag 7. desember 2018, kl. 10:17 (7 dager siden) @ olav

For krigen i 1814 kan det også være verdt å kikke på Den norske hær og 1814 av Odd Lindbäck-Larsen, utgitt i 1945. Han skriver en del om både våpen- og ammunisjonsforsyningen og provianteringen.

Hver feltbataljon – som besto av ca. 600 musketerer, 150 jegere og 50 underoffiserer – skulle for øvrig ha én børsemaker. Jeg ser for meg at denne børsemakeren neppe hadde mange ledige stunder.

--
Øyvind F. - forum admin
Bøker jeg har skrevet.

Personlig bilde

gamle dager

av jæger justnæs @, Kristiansand, fredag 7. desember 2018, kl. 10:40 (7 dager siden) @ olav

Spennende tema, olav.

Jeg har lest en del på Arkeliet sine sider tidligere. Det er en fin kilde for oss som liker å grave litt dypere. Jeg mener å ha sett rasjoner listet opp også men finner det ikke i farten. Mulig det er i et dokument som ikke ligger der. Stor takk til de ivrige sjeler som har søkt opp og skrevet av kilder.

Den første lenken er til Soldatens utrustning 1790-1814 hvor det er nevnt i innledningen:
Når vi skal se på hva en soldat i Norge under Napoleonskrigene hadde av utstyr finnes det mange små kilder. De aller fleste rapporter fra samtiden forteller om store mangler i utrustningen. Flere avdelinger stilte med mye sivile innslag i sin vintermundering. Jeg skal ikke her gå gjennom alle manglene men heller bringe frem to kilder som forteller hva en soldat skulle ha med seg, og en kilde som forteller hva en garnisonssoldat faktisk hadde. ...

Videre:
Armatur:
105 Musketergeværer,
107 messingfæstede Sabler,
2 Halvmaaner,
1 Skruestikke med Tilbehør.

Halvmaaner er horn/trompeter for varsling, skruestikke med tilbehør er vel en indikasjon på at de hadde våpenkyndig personell med seg?

Så litt om mat og annet i felt:
I boken Militairisk Lommebog til Brug i Feldten, Kiøbenhavn 1804 står det følgende på side 25:
"Levnetsmidler. Soldaten bærer sit Brød for 3 til 6 Dage (ved nogle Armeer for 4, ved andre for 5 Dage). En Vogn med 4 Heste kiører 1500 Pund. Regnes 2 Pund til hver Portion, saa giver dette 750 Portioner, og altsaa kiører en saadan Vogn det fornødne Brød paa 5 Dage for 150 Mand.
Hvad Soldaten fører med sig. Foruden sin Armatur har han 60 Patroner, naar han kommanderes langt fra Armeen, 3 med Blye foerede Stene i Reserve, Rømnaal (at rense Fænghullet med) Pumpestok (til at reengiøre Geværet, naar nogen Tid er skudt) Kradser, Skruekniv, hvormed man (ved vore Geværer) tager Laasen fra hinanden, 2 Skiorter, 2 Par Strømper og Klude, for at svøbe om Fødderne paa Marschen, (herpaa og paa Skoene er nøie at see, naar en Kommando skal giøre nogle Marscher), Kamme, Børster, Farve, Skoevox, Traad og Syenaale."

Så lenke til Pligter for Underofficerer og Soldater 1808

Det er en del snakk om sparsommelighet i harde tider:
§ 5
Med det som bliver givet han i Lønning og Brød til hans Underholdning, maa han indrette sin Øekonomie saaledes at han ikke behøver at sulte den sidste Dag; han maa ikke udlaane sine Penge til sine Kammerader eller Andre, men anvende dem til sin egen nødtørftige Underholdning.

Det står også at soldaten på ærlig vis kan tjene penger på ærlig vis men ' maa han ved saadan Leilighed aldrig lade sig see i den nye eller til Tienesten bestemte Mundering, men enten paatage den gamle som allerede er forfalden, eller anskaffe sig andre Klæder, til saadant Arbeide.'

Lenke til Felttjeneste 1807, om oppklaring, vakt og patruljering.

At feil og mangler ved armaturet kan angives og rettes peker vel mot dertil egnet personell i nærheten?
Munderingsstykkers vedligeholdelse?
Bør være soldaten vigtig, men endnu mere armaturens brugbarhed. Det bør især være ham magtpaaliggende, at begge dele, saa tidt de blive vaade, blive behørig tørret, udbedret, og de mangler, han ikke kan afhjelpe, strax angivet og rettet.

Om mat:
Levnetsmidler?
Maae saadan patrouille stedse være forsynet med paa en tidlang; naar de ere oppe erstattes de ved kjøb, reqvisisjon eller execution. I alle tilfælde med megen forsigtighed. Fra kommandoens tilhold paa hvilket somhelst skiult sted, sendes et par mand til nærmeste enkelt liggende gaard, som indrive eller kjøbe hvad de behøve, og bringe det til et eller andet aftalt sted, hvor det afhentes af patrouillens dertil udsendte folk, hvilke alle ad omveje igjen samles ved det alminderlige tilhold. I eget land kan det fornødne requireres ved nærmeste by hos Sogne- eller Bondefogden; dog endnu med samme forsigtighed, for ei at blive opsnappet, eller at patrouillens tilhold derved røbes. Naar saadan en patrouille indquarterer sig i et hus, tages levnetsmidlerne bequemmest deraf, men dersom man ogsaa ved eieren lader hente dem, maa man ved at tage gidsel af hans nærmeste paarørende forvise sig om hans troskab. I fjendtlig land bør man dog neppe lade nogen af husets folk slippe løs, og nogle af mandskabet, foruden de udsatte poster bør stedse være vaagne i fuld paaklædning.

Så en herlig en til slutt:
Enkelte ubevæbnede, umilitaire mennesker, som ere komne vedetkjeden for nær?
Kunne være uskyldige, og bør derfor ei skydes; men de kunne ogsaa være spioner og bør da ei lades ustraffede. De maa nøie visiteres om de bære skiulte vaaben, og derpaa vede en av vedetterne følges til vagten.

--
Best når det smeller!

gamle dager

av olav, fredag 7. desember 2018, kl. 16:57 (7 dager siden) @ jæger justnæs

Takker Justnæs . Skulle gjerne hatt en kopi av det du skrev men ser ikke slik mulighet på printeren min kanskje kan du hjelpe .

gamle dager

av olav, lørdag 8. desember 2018, kl. 13:51 (6 dager siden) @ olav

Sånn fikk skrevet ut og flotte opplysninger fra dere spesielt Justnæs . Har Angells bok gammel utgave og den er jo opplysende skrekkelige tilstander noen ganger.

Personlig bilde

gamle dager

av jæger justnæs @, Kristiansand, lørdag 8. desember 2018, kl. 16:38 (6 dager siden) @ olav

Kjekt at det løste seg, olav.
Anbefaler deg å følge lenkene jeg la inn, mye snadder der.

--
Best når det smeller!

RSS på tråd
powered by my little forum