24. October 2020 kl. 22:12:43
forum.svartkrutt.net

Author Topic: Et M1860 kammerladerprosjekt  (Read 8243 times)

16. September 2017 kl. 8:06:28
Reply #20

anvil


Hei Martini!
Takk for tilbudet! Når jeg nå er i gang testingen med bruk av jernklorid ser jeg at dette er en langvarig og krevende prosess. Er nå klar til å ha på 5. lag. Pr. nå er det mye skjolder. Vet ikke hvor bra sluttresultatet blir. Så derfor tenker jeg nok at Plum Brown kan være et godt alternativ. Jeg vet ikke hvordan det stoffet bør brukes for best mulig resultat. Om pipa helst bør dykkes helt så trenger jeg nok minst en liter. Har også tilbud fra 2 andre personer, men jeg overtar gjerne din 0,15 liter! Forutsatt at stoffet fortsatt er virksomt, vet ikke om det eventuelt kan gå ut på dato?
Fint om du kontakter meg på anvil@ambolten.no så får jeg høre hva du skal ha for det.
Ved forsendelse i posten må det jo emballeres godt, jeg har dårlige erfaringer med hvordan pakker blir håndtert i Posten!!

16. September 2017 kl. 12:20:18
Reply #21

jæger justnæs


Nå vet jeg ikke hvordan det du bruker fungerer men jeg har fått til et par halvgode resultater med både Plum Brown og Laurel Mountain som påføres kaldt. Det som hjalp der var å være tålmodig. Kanskje la det stå og virke i ett, to eller tre-fire døgn for hvert strøk. Og bare såvidt stryke over med ei grov fille samt å legge på syltynne lag væske.
Har skrevet litt : https://forum/svartkrutt.net/index.php?topic=10487]her.
Best når det smeller!

16. September 2017 kl. 12:37:31
Reply #22

reldor


Hei Anvil
Har du forsøkt å varme pipa litt for så å stryke på?(eller varme etter strøket på) , kanskje det blir jevnere da.
Min erfaring med brunering er at grunnarbeidet har også mye å si på
om det blir jevn farge.

Jernklorid lå i postkassa i går , 250g kr.157 fra Tyskland(ebay)
Dette skal prøves på musketten jeg restaurerer nå så det tar nok litt tid før
jeg har noe resultat å skrive om.
Oppskriften sier 15gram oppløst i 1 liter alminnelig vann eller spiritus.
Så da har jeg nok til å teste fram..


R.
Religion er menneskets seier over fornuften.

20. September 2017 kl. 16:12:40
Reply #23

anvil


Da er første fase av mine bruneringsprøver avsluttet, og det var med bruk av jernklorid, se tidligere innlegg.
Jeg rapporterte om en del skjolder, det var vel etter at 4 strøk var hatt på. Jeg avsluttet i dag etter at 10. strøk ble lagt i går.
Resultatet er slett ikke verst, men fortsatt noen striper. Som vist la jeg forsøkspipa ved siden av en M1849/55/59 som har original brunering. Da ser en at det ikke er stor forskjell på farge.
Så bruk av jernklorid er absolutt et brukbart alternativ! Og det var ikke mye styr med denne prosessen, selv om det tar sin tid. Men FeCl er ikke komplisert å håndtere, jeg brukte engangshansker og penslet på med liten fille (i starten brukte jeg pensel, men da ble det mer ujevn påføring, så det gikk jeg bort fra).

Fikk i dag i hus en liten flaske Plum Brown. Ser av bruksanvisningen at det som skal bruneres bør varmes opp til 135 C (275 F) etter grundig rengjøring. Så pensles Plum Brown på, under fresing og spruting, kontinuerlig og jevnt over det hele inntil temperaturen er sunket til omtrent håndvarm (Antar at dette bør gjøres med god lufting, kanskje helst utendørs). Avslutter med vask med varmt såpevann, skylling og tørking.
Denne prosedyren gjentas noen ganger inntil ønsket farge er oppnådd.

Før jeg bestemmer med for hvordan jeg skal brunere pipe og låskasse for min M1860 vil jeg gjøre en test også med Plum Brown.

22. October 2017 kl. 19:42:20
Reply #24

anvil


Ja, jeg forsøkte meg med Plum Brown. Det går nok og gir brukbart resultat, men krevende fordi objektene må varmes opp til rundt 135 gr.C. Fant ut at det ble mye styr i forhold til å bruke FeCl.
Takk til Reldor for tilsendt FeCl! Det har jeg nå prøvd ut. Dette var noe annet enn og fant fort ut at min gamle blanding som viste seg å være velbrukt og med mye slam i, etter etsing av knivblader.
Godt råd fra Eldor om å jobbe på vaskerommet med varm vann i kummen! Da ble rel.fuktighet hevet fra 56 % til drøyt 80 %!
Jeg bestemte meg for å prøve inntil 5 påstrykninger på 2 emner, og med såpass store emner at jeg kunne prøve 3 forskjellige typer konservering etter ruste-prosessen.

Fant også ut at jeg kunne påføre neste strøk etter bare 4 - 5 timer.
Det 5. strøket ble bare lagt på det ene emnet:

Resultatet ble at jeg bestemte meg for 4 strøk.

Her vises 1860-modellen sammen med testemnet, begge med 4 strøk:
Litt skjolder på kassa skyldes at fett fra innsiden har krøpet opp i jernkloridet.

Neste trinn blir konserveringen, det kommer jeg tilbake til etter hvert.

23. October 2017 kl. 8:04:21
Reply #25

jæger justnæs


Flotte forhåndstester som vi kan lære av og et fint resultat så langt. Ser frem til fortsettelsen :-)
Best når det smeller!

23. October 2017 kl. 8:11:45
Reply #26

reldor


Veldig bra!
Litt linolje eller voks i rusta da blir den ennå mørkere..
R.
Religion er menneskets seier over fornuften.

25. October 2017 kl. 20:45:42
Reply #27

anvil


Takk for kommentarer! Nå var det konserveringen. Ved avsluttet rusteprosess vasket jeg i bikarbonat (bakenatron, etter forslag fra Reldor).
For å konservere gikk det vel for det meste i linolje i gamle dager, og det er jo fortsatt like bra! Det finnes rå linolje og det finnes kokt. Mon tro om effekten er forskjellig for de to variantene? Det kan en jo prøve.
Når jeg først la opp til det så tenkte jeg: Hvorfor ikke også å prøve Owatrol?
Som tenkt så gjort.

Her er resultatene. Blå er med 4 strøkk mens gul er med 5.
Fra høyre til venstre: RL = rå linolje, KL = kokt linolje og OW = owatrol
Denne prøven er fotografert ca. halvannen uke etter påsmøring, da var alt tørt og antagelig herdet.
Som en ser er det ikke store forskjeller det dreier seg om, men synlige forskjeller er det. Nå skal det sies at å fotografere og gjengi slike fargenyanser, det er ikke bare bare, og veldig avhengig av lyset. Jeg har brukt fotostudio-belysning som vel skal være så nøytralt som mulig.
Tidlig etter påsmøring var det større forskjeller.
Jeg var veldig opptatt av å oppnå en brunfarge med et rødskjær. Et par dager ut i tørkeprosessen var Owatrolen helt tørr, kokt nesten tørr men rå linolje var langt fra tørr. Da gjorde mitt valg av hva jeg skulle smøre på min M1860 pipe m/kasse:   Owatrol, fordi den syntes jeg var nærmest det jeg var ute etter!
Selv etter herding av alt er jeg fornøyd med valget.
Owatrol har også den fordelen at den tørker raskt, noe en ikke kan si om linolje.
Når jeg ser resultatet sammen med en original av samme modell, så har jeg truffet ganske bra.

Her er mitt gevær det nederste.



Fett som krøp fra innsida og opp i bruneringen gå lysebrune skjolder ved serienummer 92 på kassa.
Med dette avslutter jeg dette prosjektet her i forumet.  Fortsatt gjenstår å skyte inn framsiktet.

25. October 2017 kl. 21:16:45
Reply #28

reldor


Det ble vakkert , en innertier
før første skudd:clap:
R.
« Last Edit: 25. October 2017 kl. 21:17:15 by 5 »
Religion er menneskets seier over fornuften.

26. October 2017 kl. 6:58:47
Reply #29

jæger justnæs


Det ble et fantastisk bra resultat, anvil!
Vel anvendt tid og utprøving. Legg gjerne ut et par bilder fra skytingen også når den tid kommer. Alltid gøy å se så pene våpen i bruk :-)
Best når det smeller!

26. October 2017 kl. 7:30:21
Reply #30

anvil


Takk Reldor! og jæger! Du Reldor har jo selv bidratt til et godt resultat!
Det nå mange av oss har fått med seg er at FeCL er et ypperlig middel til å gjenskape den gamle, gode bruneringen som våre forfedre var så gode til. Og det med et stoff som er så greit å håndtere! Og veldig godt å kunne jobbe ved romtemperatur!
Fra før så det ut til at det kun var Rolf som kjente denne hemmeligheten i nyere tid og har benyttet den lenge og skapt flotte geværer. Han har nok avslørt seg som en god kjemiker, som holder orden på ikke bare bokstaver og tall som for oss vanlige er helt gresk, men også at jern kan opptre enten 2-verdig eller 3-verdig som ioneladning! Og at hvert krystal i FeCl binder seg til 6 vannmolekyler! Hva som skjer når spriten helles i blandingen vil han sikkert holde for seg selv-.

Skal forsøke å rapportere etter innskytingen, selv om det skulle gå både vinter og vår!
Hilsen fra Anvil

26. October 2017 kl. 8:51:58
Reply #31

Roy-Terje Kjoberg


Fantastisk flott og flere ord fra øverste hylle :ikkeverdig:

26. October 2017 kl. 12:20:21
Reply #32

runastav


Meget bra arbeid anvil:-)
Helsing Runar

26. October 2017 kl. 15:15:06
Reply #33

krutnarr


Et nydelig resultat.
Jeg har lært av «noen som kan det» at hvor mere oljen er behandlet/foredlet, dess kortere herdetid. Ditt forsøk viser jo det. Har også lært at jo mindre oljen er behandlet/foredlet , jo mindre er mollekylene og gir dypest inntrengning. Konklusjon må da bli at metting av tre er rå best og hard overflate er kokt/ owatrol (metall) best?
Besøk meg på www.krutnarr.no
Mail meg på: krutnarr@krutnarr.no

27. October 2017 kl. 8:21:49
Reply #34

anvil


Hei til alle og takk for ytterligere tilbakemeldinger!
Enig med knutnarr i det om behandlet kontra ubehandlet linolje. Har mye erfaring i bruk som impregnering av knivskaft. Lar jeg skaftet stå å trekke ei ukes tid i rå linolje/amerikansk terpentin så kan resultatet, etter minst et par ukers herding, bli å sammenligne med det vi i gamle dager kalte "glasseple". Der kunne en "se" innover i eplet, om dere oppfatter en slik beskrivelse. Slik også med å se på treskaftet, men litt avhengig av om det er løst eller hardt virke. Det gir en helt annen glød enn hva en får til med kokt linolje. Vanskelig å forklare og kanskje enda vanskeligere å gjengi, men vedlagte bilde er et forsøk på det:

Noe helt annet: Jeg viste nylig min M1860 til en våpensamler, bl.a. hadde han 3 forskjellige M/1860 sivile. Men ingen av dem med justering av avtrekket slik det er på min. Han mente at den løsningen var uvanlig, og muligens kan den være gjort i ettertid og ikke av KV. Noen som har sett denne løsningen? Den er genial i sin enkelthet, og den funker! Skruen på avtrekkeren er konisk på undersida av hodet, og den flaten går mot en tilsvarende på avtrekker.


Hilsen fra Anvil

27. October 2017 kl. 9:22:55
Reply #35

runastav


Hei Anvil
På min H.V.Perry back action rifle kal 45 har de tenkt akkurat likt. Liten kon skrue virker direkte på searen og kan justeres meget nøyaktig;-)
Helsing Runar







31. December 2017 kl. 10:17:22
Reply #36

Seth Ljunggren


Hej!

Bra jobb med ditt projekt! Jag håller också på med en restaurering av en kammerlader med lunds konvertering 1867. Tänkte kolla med dig om du har någon erfarenhet av att tillverka tennål/slagstift?
Min tennål har gått av och saknas. har letat efter ny i månader. Hittar inte ens en bild på ny så jag vet inte hur jag ska gå tillväga för att få vapnet skjutdugligt igen.

Hoppas du förstår dig på min Svenska =)  


31. December 2017 kl. 10:48:42
Reply #37

Orion


Her er et par bilder av sluttstykke og tennstift til min Lunds. Denne er riktignok for randtenning.


31. December 2017 kl. 10:55:53
Reply #38

Seth Ljunggren


Tack så jättemycket! nu vet jag åtminstone hur tennålen ser ut.
väldigt svårt att få tag på en befintlig tennål har jag förstått. Ska försöka få en ny tillverkad av vapentekniker.

31. December 2017 kl. 18:01:46
Reply #39

anvil


Hei Seth!
Jeg har laget nål for senter-tenning, den er ikke komplisert å lage. Fant passende emne i fjærstål. Etter tilpasning ble den herdet og anløpt ved ca. 300 gr. C.      På bildet er en original for rand-tenning vist, samt den for senter-tenning til venstre..
Lykke til med ditt prosjekt!

En helt annen sak:  Jeg har vært borti et par Wredes geværer, men begge var så sterkt rustangrepet innvendig at de ikke kan anses å være i skytbar stand. Jeg er blitt fortalt at piper til Wredes geværer var laget av jern og ikke stål. Det kan kanskje være grunnen til dårlig tilstand.
Kan du skaffe ei pipe til et originalt Wredes gevær? Det er en forutsetning at pipa er i topp stand innvendig!
Det er pipe til originalen nederst jeg er ute etter. Så vidt jeg vet er det varianten med lengst pipe.

Om det er deler til din Lund du måtte mangle, eller deler som er i dårlig stand, så kan det tenkes jeg kan bidra, eventuelt i et mulig bytteprosjekt
Vennlig hilsen fra Anvil