Inspirert av enkelte andres erfaringer med svensk kammerlader 1851, og fordi det er gøy å ha noe ikke så mange andre har, fikk jeg tak i denne her.
Det er lett å forstå hvorfor ikke den svenske marinen tok i bruk disse, og dette eksemplarer fikk jeg ferdig brukket.
Makan til elendig og utsatt skjeftekonstruksjon skal man vel vanskelig finne, men en kreativ sjel hadde som dere ser klart å lappe den sammen med ikke spesielt pene aluminiumsplater.
Jeg har klart å gjenforene treverket ved hjelp av det fantastiske remediet Acraglas. Det ser ikke pent ut, men det føles relativt solid. Sideplatene var glimrende til å holde ting på plass i helt riktig posisjon mens det herdet.
Tanken er å tette skruehullene og i størst mulig grad gjøre den "pen" igjen med ny finish på hele treverket. Men først skal jeg finne ut om en eventuell presisjon påvirkes av om sideplatene er montert eller ikke.
Metallet var pent, men likevel noe rustent etter å ha vansmektet uten pass og stell på aldri den tid.
Men brunrusten er ute av den fortsatt ganske fine pipa, og jeg jobber med å tilpasse en i utgangspunktet altfor trang låsing ved hjelp av keramikkbryner anvendt på kammerstykkets fremre flens.
Dette er ellers en av de belgisk tilvirkede, og jeg er ikke i stand til å finne noe årstall noe sted.
Av andre mangler kan vi peke på at "vernebøylen" foran hanen har forsvunnet, og med den også bakre avtrekkerbøyle. Jeg tror vel jeg skal klare meg uten, og hvis det kommer mye blåst ut av pistongen får jeg bruke sveisehanske når jeg skyter.
Pistongen var forresten knekt, og jeg var svært fornøyd med å finne ut at Sixgun.se har disse på lager. Derfra får jeg også en neve miniekuler i .610 som Geoffrey sier at svenskene pleier å bruke i disse. Ellers setter jeg jo min lit til andres erfaringer med at Snider-kuler skal være tingen. Litt interessant, for pipa måler cirka .604, mens Snider-kulene jeg har lest om her skal være .585.
Siktemidlene er også litt gåtefulle. Det er ikke noe spor i aktersiktet, noe som jo skulle tyde på at den er uskutt. Likevel er det ingen tvil om at den har vært utsatt for bruk og juling. (Kanskje stokken opprinnelig har hørt til et annet våpen? Serienummeret på den er vanskelig å tyde.)
Det flate og bøyde fjærstålstykket(?) som er skrudd fast i krumningen på siktestolen har fått meg til å undres om det er meningen å klemme fast et sikteblad. Dette har jeg forsøkt med et blad fra et moderne jaktriflesikte, men med fåfengt resultat. Det ser altså ut til at det må files.
Topic: Flottans gebrekkelige kammerlader. (Read 2595 times)
