Larsen Kammerlader

[AKS]

Har en sivil 18 lødig Larsen kort kammerlader som er merket CITO. Den avkortede låsen stammer fra en vanlig 18 lødig kammerlader og er ikke ombygd til patron. Låskasse og løp er noe kortet ned. Gjenbruk er ikke noe nytt fenomen.   
Noen som vet hva bokstavene står for?  Kanskje det har tilhørt skipet Cito, en skonnert med hjelpemaskin fra Sandefjord, bygd i 1892 i Kopervik. Opphugget 1920. Noe sent for en slik mekanisme? Men svartkrutt mister ikke effekten i streng kulde slik som røksvakt og ble brukt ved fangst i polarstrøk.   

[Øyvind F.]

Larsen var geværleverandør til flere redere som drev med fangst på hval og sel, så det skal ikke sees bort fra at «Cito» har vært et fangstgevær på et skip. Men det finnes en drøss med båter med samme navn fra denne tiden («cito» betyr «hurtig» på latin, så det var vel noe med at en håpet fartøyet skulle leve opp til navnet).

Et kjapt søk viser at det var en selfangstskute ved navn «Cito» som opererte i 1860-årene. Vedlagte avisutklipp fra Christianiaposten den 30. april 1860 viser at «Cito» har en fangst av 7000 sel. Kanskje noen av dem er skutt med ditt gevær?

[Øyvind F.]

Etter noen videre søk lyktes det å finne en kobling mellom «Cito» og Hans Larsen:

I mai 1858 trykket Morgenbladet en innbydelse til dannelse av et aksjeselskap for selfangere i Christiania. Interesserte kunne finne lister hos blant annet børsemaker Hans Larsen i Drammen (se vedlegg). Han eide trolig selv en eller flere av de 200 aksjene som ble solgt. Det er nok heller ikke utenkelig at Larsen selv utstyrte selskapets selfangere med gode geværer.

Og det finnes også en kobling mellom aksjeselskapet, og dermed Larsen, og «Cito». Den 12. november 1858 skrev samme avis at Christiania Interessantskab for Sælhundfangst sendte nettopp briggen «Cito» til Ishavet for første gang den vinteren. «Cito» gikk av stabelen i 1855 i Christiania. Skipet var på 92 kommerslaster og ble bygget av C. Gerhard Hansen.

«Cito» kom hjem i triumf den første sesongen. Fangsten i 1858 ble hele 7500 sel. Fra 1860 til 1863 var «Cito»s kaptein var C.M. Bryde. Kanskje var det han som styrte skuta allerede fra 1858. Selv om skipet var hjemmehørende i Christiania, så lå det i opplag i fangstmetropolen Tønsberg utenfor sesongen.

Da kaptein Bryde overtok en større fangstskute i et annet selskap i 1864 overtok H.A. Gundersen som kaptein på «Cito». Denne sesongen hadde han et mannskap på 41 under fangsten på Grønland. Kanskje var det nettopp Bryde som var nøkkelen til «Citos» suksess, for etter at han mønstret av ble det fanget færre sel.

«Cito» deltok i Vestisen i 1865 og 1866, da var fangsten henholdsvis 238 og 100 dyr. Skipet ble nå ført av en kaptein H. Mathiesen. En så mager fangst kan neppe ha vært lønnsom, og året etter var det også slutt. Den 9. november 1867 solgte Christiania Interessantskab for Sælhundfangst «Cito» med tilhørende fangstredskaper og inventar på auksjon.

[AKS]

Godt nytt år og takk for svar.
Da stemte mekanismen og tidsrommet mye bedre.