19. October 2021 kl. 23:29:01
forum.svartkrutt.net

Author Topic: Har noen kunnskap om denne?  (Read 924 times)

07. October 2021 kl. 12:57:21
Read 924 times

DS


Hei!
Jeg har en gammel sak, som jeg trenger hjelp med i forhold til opplysninger.
Jeg er ute etter opprinnelsesland / fabrikat, ca. årstall og verdi. Dette er arvegods og den er ikke til salgs.
Det eneste jeg vet, er at min bestefar fikk den for en vennetjeneste i slutten av 30 årene.
Den har noen tall bak på kolben, som også går igjen på låsekassse. ( sees på det ene bildet )

07. October 2021 kl. 13:15:54
Reply #1

Øyvind F.

Administrator
Musketten ser ut som et svensk «Gevär M/1815-49», altså en glattløpet flintlåsmuskett Modell 1815 som senere ble forandret til perkusjonslås. H-en på låsplaten indikerer at den er laget på Husqvarna. Baksiktet ble vel approbert i 1838. Dette var svenskenes standardvåpen i den tiden Norge brukte kammerladningsgeværer.

Verdien på disse er ikke særlig stor. Noen tusenlapper kanskje?
Øyvind F. - forum admin
Ta også en kikk på kammerlader.no.

07. October 2021 kl. 14:00:09
Reply #2

DS


Hei!
Takker for info.
Mener du at den er fra 1838?

07. October 2021 kl. 14:21:23
Reply #3

Øyvind F.

Administrator
Nei, men trolig er den laget etter 1838, med mindre eldre musketter ble forandret til sikte Modell 1838 under forandringen til perkusjonslås etter 1849. Produksjonsåret er som regel slått inn på pipens underside, men ikke alltid. Du må altså fjerne pipen fra skjeftet for å (kanskje) få et sikkert svar på når den er laget.
Øyvind F. - forum admin
Ta også en kikk på kammerlader.no.

07. October 2021 kl. 15:42:00
Reply #4

anvil


Låsplata viser i forenden spor etter deler til flintlåsen, samt etter varhaken som satt i bakkant. Det betyr at geværet opprinnelig hadde flintlås. Da er produksjonsåret mest sannsynlig nærmere 1815 enn 1838.

07. October 2021 kl. 19:00:32
Reply #5

Harald


Hei. Mange gode innspill. Om vi konsulterer svenskenes Josef Alm (1953), finner vi følgende på s. 336:

«41. Gevär m/1815-1838. ”1815 års tredje modell”. Hel längd 147,5 cm, vikt 4,78 kg, kaliber 18,55 mm …. framtill på svansskruvsstjärten ett högt, med smal siktskåra försett ståndsikte, varjämte fängpannan är av järn. …”

At Alm nevner fengpanne av jern, beror på at m/1815-20 i to år hadde fengpanne av bronse. Så er vel fengpanna og sikringshaken fjernet, og et sikringshakk («lågt halvspänn») og ny hane, samt nippel rett i pipa lagt til i forbindelse med omgjøring til modell m/1815-(38)-49. Det er kanskje ikke alt som er like pålitelig av det Alm skrev, men jeg har dessverre ikke andre kilder her. Om vi fester lit til Alm, vil det si at flintlåsgeværet ble produsert nokså uforandret fra 1815 til 1838 og videre fram til perkusjoneringa i 1849, dog forandret med sikte på svanseskruen fra 1838. Den foregående modellen m/1811, var forløperen til m/1815 og svært lik.
« Last Edit: 07. October 2021 kl. 19:16:18 by Harald »

07. October 2021 kl. 21:39:45
Reply #6

anvil


Modellbetegnelsen 1815-38 finner ikke jeg i min utgave av Josef Alm: Eldhandvapen.  Min utgave er en facsimileutgave  som er trykket i 1976 og er i 2 bind.
Finnes det virkelig en forandring av 1815-modellen i 1838?`

Så vidt jeg kan se ut fra Alm, finnes musketten M1815 i følgende varianter  :
M1815
M1815-20. Har fengpanne av messing
M1815 "Reparationsmdell m/karabinkaliber". Ellers lik M1815
M1815 "Reparationsmodel m/muskøtkaliber". Ellers lik M1815.
M1815-49. Basismodellen M1815 bygget om til perkusjon, ellers ingen forandring.

Det som er knyttet til en modellforandring i 1838 gjelder M1826 som er svenskenes Jegerrifle. Dens flintlås  er identisk med låsen til M1815 og geværet var en forkortet utgave av M1815, men altså med riflet pipe. Det var 2 utgaver, den ene med døllebajonett og den andre med sabelbajonett.  M1826 fikk nytt baksikte i 1838, og betegnet som M1826-38.

Dette er det jeg finner ut av Alm som står i min bokhylle.

Spørsmålet om nå det aktuelle geværet er laget så vet jeg ikke noe. Når jeg skrev at den mest sannsynlig var laget nærmere 1815 enn 1838, så var det synsing. Håper eier tar pipa ut for å mse om årstallet står der.

07. October 2021 kl. 22:59:28
Reply #7

Øyvind F.

Administrator
Finnes det virkelig en forandring av 1815-modellen i 1838?`

Ja, i 1838 ble det approbert et nytt og høyere baksikte som erstattet det gamle gropsiktet. Siktet er greit forklart i denne videoen.
Øyvind F. - forum admin
Ta også en kikk på kammerlader.no.

08. October 2021 kl. 10:00:16
Reply #8

anvil


Takk til Øyvind for oppklaringen! Jeg har faktisk ikke vært klar over at det fantes en M1815-38. Min utgave av Alm knytter baksikteforandringen kun ti M1826, mens en annen utgave har med M1815-38!
Min, som var uten pipe og lås når den kom i hus, . Jeg syntes at den fine stokken fortjente å ble et komplett gevær, som da ble en ren M1815. Men kolben skiller seg fra de jeg har sett ved at det ikke er tatt ut for hake på venstre side. Er det noen som har maken kolbe?
« Last Edit: 08. October 2021 kl. 10:02:33 by anvil »

08. October 2021 kl. 15:45:13
Reply #9

Harald


Hei. Legger ved bilde fra boka til Josef Alm ”Arméns eldhandvapen förr och nu”  (1953). På side 336 finner vi opplysningene jeg refererte til i innlegget mitt litt lenger oppe i tråden. Angående stokken, så er vel ”Gevär m/1840” det første av disse med kaliber 18,55 som ikke har ”utgröpning för kinden” (samme ref. s 337). Mener at alle variasjoner av ”Gevär m/1815”, nye, eller de som fikk ny stokk, også har grop i kolben. Mvh Harald.
« Last Edit: 08. October 2021 kl. 16:00:15 by Harald »

08. October 2021 kl. 16:15:56
Reply #10

Harald


Legger også ved bilde fra side 182 hos Alm (1953) der han skriver at geværmodellen med høgt sikte ofte kalles m/1815-30, men ikke ble approbert før 3.1.1838. Mvh Harald.

08. October 2021 kl. 17:45:19
Reply #11

anvil


Bra! Men ser at det dreier seg om 2 forskjellige bøker. Mitt 2-bindsverk er fra 1934. Det står om 1915-modellene på side 328. Og da ser jeg jo at M1815-30 er omtalt, noe som er gått meg hus forbi tidligere, Og så vet vi nå at den senere er en omdøpt til M1815-38
Sorry at jeg rotet til dette!

08. October 2021 kl. 18:56:28
Reply #12

Harald


Fine saker, anvil! Har også denne 1934-utgaven i opptrykk. Josef Alm har nok i forbindelse med 1953-utgaven gravd fram flere opplysninger fra arkivene, og dermed oppdatert teksten sin om m/1815-38 :-) Mvh Harald
« Last Edit: 08. October 2021 kl. 18:58:27 by Harald »

11. October 2021 kl. 9:53:10
Reply #13

DS


Jeg er ikke kyndig nok til å prøve meg på å ta ut pipa selv. Redd for å ødelegge noe.
Er det noen i nærheten av Oslo, som driver med restaurering av denne type våpen?

11. October 2021 kl. 14:53:18
Reply #14

anvil


Hei! Det er veldig enkelt å ta ut den pipa og med minimal risiko for å ødelegge noe. Du tar av nesebåndet som er fester til en fjær som du kan presse iii i framenden og trekke båndet framover. Deretter tar du ut skruen som holder fremre reimfeste slik at du kan skyve midtre bånd framover. Bakre bånd er også holdt på plass med en fjær, du gjør som med den på nesebåndet. Etter dette er du bare kryss-skruen med hodet fremst på avtrekkerbøylen som holder pipa, så du må skru ut den skruen. Denne kan sitte godt om det er lenge siden den var ute. Du må ha en skrutrekker som passer i sporet og er skarp i kantene. I verste fall må en benytte en slagskrutrekker.  Gjengeenden på skruen ser du fra overside, i "svansen" rett bak pipeenden. Det er i alle fall lurt å dryppe på tynn  og rustløsende olje her dersom skruen ikke enkelt lar seg løsne men vanlig skrutrekker. La oljen trekke inn og prøv på nytt dagen etter.
I noen tilfelle må en, for å frigjøre pipa, også ta ut bakre skrue som holder låsen fast, den skruen har sitt hode fremst på messingvinkelen som sitter på venstre side av geværet.
Om du får problemer og ikke synes det er for langt til Kongsberg, så sier du fra og er velkommen til en prat, og så løser vi saken i fellesskap!

11. October 2021 kl. 17:25:26
Reply #15

DS


Takker for info. Da skal jeg se hva jeg får til :)

13. October 2021 kl. 15:34:32
Reply #16

DS


Hei!
Da har jeg fått løsnet litt på løtet, så nå ser jeg at den er produsert i 1835.
Mitt neste spørsmål blir da om verdien forringes, dersom jeg velger å restaurere våpenet?
Er det i så fall noen i området rundt Oslo, som kan anbefales?

13. October 2021 kl. 20:29:36
Reply #17

Cap'n Redneck


Verdien kan fort forringes om våpenet blir feil restaurert eller "over-restaurert".
(stålbørste, sandpapir og messing-polish er tabu.)

Kan vi spørre hva som er målet for restaureringen?
Skal den gjøres litt penere for å ta seg bedre ut som pynt på veggen?
Eller skal den restaureres til skytbar stand og brukes?
Sålenge det er bly i lufta, er det fortsatt håp......

13. October 2021 kl. 20:34:18
Reply #18

DS


Jeg bare sjekker alternativer, derfor spørsmålet om restaurering.
Jeg tipper den blir værende akkurat som den er.

13. October 2021 kl. 22:04:42
Reply #19

Cap'n Redneck


Etter å ha kikket på bildene av børsa så ser det ut til å være litt løsrust ("rød-rust") på løpet og låsen. 
Dette kan godt fjernes med litt nennsom bruk av en bronsebørste beregnet for løpspuss. 
Avslutt med å sette inn alle ståldetaljer med et tynt lag våpenolje.
Unngå å få våpenolje på stokken.  Her bør det brukes dedikert stokkolje.
(IKKE bruk Birchwood-Casey Tru-Oil; den tørker til en lakkfinish.)
Messingdetaljer bør ikke pusses eller oljes, men få beholde sin patina.

Sålenge det er bly i lufta, er det fortsatt håp......